– Tord Lien villeder

Det er utrolig at vi har en energiminister som opptrer som en ren agent for en kommersiell kraftbransje, på forbrukernes bekostning, skriver Hogne Hongset.

Bedrifter beskytter sine konkurransefortrinn. Bedriften «Norge AS» er i ferd med å gi fra seg en av de viktigste konkurransefordelene naturen har gitt oss: Lavere energipriser enn det våre konkurrenter har.

Og det er Tord Lien som står i spissen for at vi gjør dette. Det er utrolig at vi har en energiminister som opptrer som en ren agent for en kommersiell kraftbransje, på forbrukernes bekostning.

God tilgang på energi, til gunstig pris, var grunnlaget for utviklingen av det moderne Norge. Den evigvarende vannkraften er i et historisk perspektiv langt viktigere enn olje og gass. Vannkraften kan bli vårt evigvarende konkurransefortrinn i en tøff verden. I en tid hvor mange snakker om hva vi skal leve av «etter oljen», blir det spesielt viktig.

Da energiloven ble etablert, i 1990, gav samfunnet fra seg mye av styringen av kraftbransjen. Fra å være en samfunnsressurs, på linje med vei, vann og annen viktig infrastruktur, ble el-kraft gjort om til et kommersielt produkt, på linje med pizza, poteter, kjøleskap og sydenturer. At vannkraften for det meste eies av kommuner, fylkeskommuner og staten, endrer ikke dette bildet. Kraftbransjen er i dag en fullt ut kommersielt drevet bransje, der bunnlinjen er kompass.

Fordi nedbøren varierer har vi fra 1960 av etablert nødvendige forbindelser med utlandet. Vi har kraftlinjer til Russland, Finland og Sverige, fire sjøkabler til Danmark og en til Nederland. Statnett bygger nå en kabel til Tyskland, og har konsesjon på en til som skal gå til Storbritannia.

Fordelen med utenlandsforbindelser er at vi sikrer oss kraft nok i tørrår, og kan eksportere overskudd i våte år. Ulempen er at alle forbindelsene går til markeder som har høyere priser. Dermed virker forbindelsene også som importkanaler for høyere strømpriser.

Mekanismen er enkel. Tenk deg en kald vinterdag, ikke verre enn ti minus. Du holder gjerne tjue pluss inne, men denne dagen åpner du hoveddøra. Deretter terrassedøra. Så vinduene. Ett etter ett. Til slutt har du åpnet alt. Du vet hva som vil skje. Temperaturen inne blir som den ute, ti minus. For når du kobler opp den lille luftmengden din inne med den utrolig store ute, så blir temperaturen inne som det den er ute. Det er uunngåelig, og det eneste usikre er hvor lang tid det tar.

Når vårt lille strømmarked på 135 TWh kobles opp mot det europeiske på 3200 TWh, vil strømprisene her i landet stige. Det er uunngåelig. Hvor fort de vil stige, og hvor høyt de ender, avhenger av hvor mange vinduer vi åpner. Altså hvor mange kabler vi bygger, i tillegg til de forbindelsene vi har.

I år 2000 hadde vi en utvekslingskapasitet på 4500 MW. Det året satte vi eksportrekord med 20 TWh (20 milliarder kWh). I dag er kapasiteten 6000 MW. Så vi har allerede mer enn nok utvekslingskapasitet til å håndtere det mest ekstreme vi kan tenke oss, både i tørrår og våtår. I tillegg bygger altså Statnett nå en kabel til Tyskland. Når den er på plass, vil kapasiteten være 7400 MW.

Men det er en annen viktig driver for enda flere utenlandsforbindelser. Kraftselskapene vet at stadig flere forbindelser vil drive prisene opp, her i landet. Og det er her de selger 95% av den kraften de produserer. Så helt logisk vil de ha stadig flere kabler. Ikke minst fordi «grønne sertifikater» har fått fram så mye vindkraft, at prisene nå er langt lavere enn det bransjen liker. Nå har de fått gehør. Energiminister Tord Lien har fått gjennomslag for å endre energiloven slik at kraftselskaper kan bygge egne kabler til utlandet.

Statnetts nye prognose, med de to nye kablene Statnett skal bygge, sier at kraftprisene vil stige fra til det doble i 2030. Kraftselskapenes eventuelle egne kabler vil plusse på ytterligere prisstigning.

«Folk flest» bruker 20 000 kwh i året. For hvert øre strømprisen stiger, øker strømregningen med 200 kr. Med moms 250 kr. Ikke all verden. Men Statnetts tall gir en rask ferd mot 20 øre høyere strømpris, og det uten private kabler til utlandet. Kommer de, blir det mer. 20 øre opp gjør at folk flest må betale 5000 kr mer for strømmen. Hvert år. I tillegg kommer økt nettleie. Ifølge Energi Norge skal den stige med 30 % allerede fram til 2020.

God tilgang på energi, til gunstig pris, var grunnlaget for utviklingen av det moderne Norge.
Økende strømpris får også indirekte effekter for den enkelte. Ett eksempel: I hotellnæringen er strømutgiftene en betydelig kostnad. Blir strømprisen doblet, må det kompenseres i budsjettet. Inntektene må økes, eller kostnader kuttes. En av variablene i alle bransjer er lønningene. Økte strømpriser slår rett inn i lønnsdannelsen. Det gjelder i alle bransjer.

Du er heller ikke fredet om du jobber i offentlig sektor. Barnehager, skoler, sykehjem, sykehus. All offentlig virksomhet betaler strømregninger. Selv om vi ser bort fra moms og el-avgifter, skal alle kommuner i landet måtte kutte grovt i andre budsjetter når strømprisene stiger framover.

Hvor avgjørende strømprisen er, varierer selvsagt. I næringer som bruker mye strøm, vil økende strømpriser kunne bli helt avgjørende for om bedriften overlever. Det gjelder først og fremst kraftintensiv industri. Så økte strømpriser treffer deg, både på din private strømregning og gjennom den effekten økte priser har der du jobber. I verste fall kan det bety at du ikke har noen jobb å gå til.

Flere åpne vinduer enn det vi trenger for å ha frisk luft inne, er å fyre for kråkene. Flere kabler til utlandet enn det som trengs for å utjevne variasjon i nedbør, gir unødvendig økte strømpriser for alle, og stor eksport av konkurransekraft. Tror du «folk flest» vil dette, Tord Lien?

Hogne Hognset
Forfatter, tidligere informasjonssjef Statoil

Les også:

Spennende krim om manipulering av strømprisene

Kommentarer

kommentarer