Justisdepartementets Lovavdelings konklusjoner er feil

«Formell suverenitet» er ikke tilstrekkelig til å berge ACER-konklusjonen som grunnlovsmessig, mener professor i rettsvitenskap.

Av Peter Th. Ørebech,
Professor i rettsvitenskap,
UIT Norges arktiske universitet

Er norsk tilslutning til EUs energibyrå (ACER) i tråd med Norges grunnlov § 1 når det norske, nyopprettede Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) er et rent kopibyrå? Kan ordninger som Norge har laget og hvis formål kun er å «sminke» suverenitetsavgivelsen – det som Professor Johs. Andenæs betegnet som «formell suverenitet» være tilstrekkelig til å berge ordningen som grunnlovsmessig? Som vist i den følgende tekst er mitt svar på det spørsmålet, nei. Bestemmelsen lyder som følger:

«Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk».

Betydningen av å være herre i eget hus
Grunnlaget for vurderingen er, som Lovavdelingen påpeker; «at det er en avgjørende forskjell på å være herre over det siste, avgjørende skritt som er nødvendig for å skape nye forpliktelser for landets borgere, og å gi slipp på denne «kontrollmuligheten».

Forskjellen mellom å avgi suverenitet til et internasjonalt organ med kun folkerettslige virkninger for Norge og organer som tildeles overnasjonal makt, er hvorvidt Norge kan nedlegge velge å transformere vedtaket til norsk rett. Spørsmålet blir om Norge via RME er herre over dette siste ledd i vedtakskjeden? Svaret er også her nei.

RME – et organ for EU – intet organ for Norge
Norge kan ikke instruere RME: «det [er] nødvendigt at garantere agenturets uafhængighed i forhold til elektricitets- og gasproducenter, transmissions- og distributionssystemoperatører, uanset om de er offentlige eller private, og forbrugerne og sikre dets virksomheds overensstemmelse med fællesskabsretten»

RME handler i henhold til EU-retten og ikke norsk rett. RME blir derved et organ for EU og ikke et organ for Norge. Norge har kun plikter i forhold til organet – vi må huse og finansiere det – men ingen rettigheter.

Organet er fristilt fra norske offentlige og private interesser. Organet vil i sine vedtak som rammer private norske aktører, aldri komme til å gjøre noe annet enn det EU dikterer via ESA. Norge kan iht. sine forpliktelser i EØS artikkel 7 ikke gjøre annet enn å respektere dette: «Rettsakter som er omhandlet i eller inntatt i vedlegg til denne avtale eller i EØS-komiteens vedtak, skal være bindende for avtalepartene» (uthevet her).

Avgi myndighet, ja vel
Norsk innordning under ACER/RME-vedtak gjelder et organ som Norge ikke er medlem av, noe som umuliggjør bruken av grunnlovens § 115 som krever at myndigheten overføres til: «en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til». Dette hopper Lovavdelingen over i og med at en ikke drøfter betydningen av det som er et reelt norsk medlemskap i det organ som treffer vedtak i energisaker med virkning for RME.

Konklusjonen blir at ACER/RME innfører en overnasjonal- og følgelig ingen mellomfolkelig ordning slik Lovavdelingen fremstiller det. Dvs. at Norge ved ACER/RME-konstruksjonen har gitt slipp på «kontrollmuligheten» og er således ikke lengre «herre» i eget hus.

Derved er konstruksjonen ikke tilfredsstillende sett i forhold til Regjeringens forslag om å gjennomtvinge ACER/RME ved alminnelig flertall iht. grl. § 26.

Dette betyr at de aktuelle kongelige proposisjoner som nå ligger på Stortingets bord ikke kan gjennomføres som foreslått.

I og med at det er realiteten og ikke formalia som avgjør om Norge er bundet – jfr. Professor Johs. Andenæs’ standpunkt om at det er grunnlovsstridig myndighetsoverføring «selv om den formelle suverenitet var respektert»– så betyr dette enkelt sagt at dersom Regjeringen fortsatt har ønske om å slutte seg til ACER må Regjeringen fremme forslag om endring av grunnlovens paragraf 1.

Kilder: St.prp.nr.100 (1991-1992) s. 337, EU-forordning (EF) 713/2009 fortalen pkt. 6, Andenæs, Statsforfatningen i Norge, 1992 s. 266)

Kronikken er tidligere publisert på ABCNyheter.no

Kommentarer

kommentarer