Elsertavklaring positivt for fornybarprosjekter

– Denne enigheten er et svært positivt bidrag til å redusere usikkerheten for både eksisterende og nye fornybarprosjekter som skal motta elsertifikater. Den øker samtidig sjansen for en bedre balanse mellom Norge og Sverige når det gjelder fornybarutbygging, uten at resultatet blir utbygging ut over de nye svenske målene, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Han legger til at det også er  positivt at det skal utvikles en stoppmekanisme for utbygging i Sverige som skal vedtas innen 2020.

– Gitt de nye svenske målene, er dette derfor en god løsning, sier Ulseth.

Da Stortinget behandlet Energimeldingen sommeren 2016, ble det klart at Norge ikke vil sette nye mål for elsertifikatsystemet etter 2020, mens det i Sverige ble et politisk flertall i fjor sommer for at systemet skulle forlenges og økes med 18 TWh mot 2030.

Energi Norge har vært kritiske til å subsidiere inn ytterligere 18 TWh i det nordiske markedet, men når dette likevel skjer, er det bra at det eksisterende elsertifikatmarkedet vil benyttes.

– Denne enigheten gir lavere kostnader for samfunnet enn uten en felles løsning og samtidig god forutsigbarhet for markedsaktørene, avslutter Ulseth.

Enigheten mellom norske og svenske myndigheter om fremtiden til elsertifikatsystemet skal nedfelles i en endringsavtale så raskt som mulig, skriver Olje- og energidepartementet (OED) i en pressemelding.

Enigheten omfatter følgende hovedpunkter:

• Det legges til rette for at Sverige kan forlenge det felles elsertifikatsystemet og innføre et mål om ny fornybar elproduksjon på 18 TWh i 2030. Systemet vil da vare ut 2045.
• Utvidelsen av elsertifikatsystemet gjennomføres ved at kvotene i Sverige økes med 18 TWh lineært over perioden fra 2022 til 2030. Dette kommer i tillegg til dagens svenske finansiering av 15,2 TWh i 2020. Norge øker ikke sin finansiering. Norge beholder finansieringen på 13,2 TWh som i den opprinnelige avtalen.
• Sverige får fremskynde noe av sin eksisterende kvoteforpliktelse frem til 2018 og 2019 for å øke etterspørselen etter sertifikater tidligere.
• Norske og svenske elsertifikater får lik gyldighet i det felles markedet frem til og med 1. april 2046. Dette innebærer at norske sertifikater skal kunne oppfylle svensk kvoteforpliktelse med lik gyldighet som svenske sertifikater. Sverige skal ha avgjørende innflytelse på utformingen av elsertifikatsystemet etter 2035.
• Norske anlegg må være satt i drift innen utgangen av 2021 for å komme med i elsertifikatordningen og skal ikke tildeles elsertifikater for produksjon etter 2035. Dette fremgår i dag i norsk lov om elsertifikater. Bestemmelsene avtalefestes med Sverige.
• Innen utgangen av 2020 skal Sverige innføre en stoppmekanisme som bidrar til måloppnåelse i 2030 og til forutsigbarhet for markedsaktørene om perioden etter måloppnåelse. Stoppmekanismen skal sette en tidsfrist eller annen grense for å godkjenne produksjonsanlegg for rett til elsertifikater.
• Norge og Sverige skal dele resultatene av det felles markedet i forbindelse med rapporteringen under fornybardirektivet. Norge og Sverige deler resultatene likt inntil Norge oppnår en rapportering på 13,2 TWh. Resultater utover dette i 2020 skal tilskrives Sverige. Dette følger prinsippet i den eksisterende avtalen om at fornybarresultatene under fornybardirektivet fordeles ut fra finansieringen av støttesystemet. Det samme prinsippet skal anvendes ved rapportering i henhold til fremtidige EU- og EØS-rettslige krav av tilsvarende art som for fornybardirektivet frem mot 2030. Dette kommer til anvendelse dersom EU vedtar et revidert fornybardirektiv, og Norge innlemmer dette.