Nyhetsartikkel

17 januar 2017

Water Valley vil bli verdensledende på vannkraft | Samferdsel & Infrastruktur

Water Valley er den nye norske næringsklyngen innen vannkraft. Målsettingen er å bli en verdensledende interesseorganisasjon for vannkraftinteressenter i Norge og utlandet.

– Etter kort tid opplever vi at det er behov for oss, forteller daglig leder Erik Jølberg i Water Valley.

TESS er på nytt sentral i oppstarten av ny næringsklynge, og interessen er stor. Under stiftelsesmøtet i februar i fjor fikk interesseorganisasjonen 28 medlemmer. Initiativtagerne er TESS-gründeren Erik Jølberg og Albert Kr. Hæhre. Modellen er næringsklyngen Subsea Valley, innen olje- og gassmarkedet.

– Vi er godt fornøyd med oppslutningen omkring initiativet vårt. Da vi starter hadde vi som mål å få 40 medlemmer. I dag har vi 46. Det viser at det er et behov og at vi har en oppgave, forteller Jølberg.

– Vi er også svært fornøyde og stolte over at vi ble invitert til å være med på et felles opprop sammen med Energi Norge og Norsk industri. Vi blir tatt med i det ”store og gode” energi-industriselskapet, det er gledelig. Verre er det å få denne klyngen etablert innenfor Innovasjon Norge sitt Arena- og NCE- (Norwegian Center of Excellence) program. Det er et stort lerret å bleke. Det krever tid og ressurser, et arbeid som jeg kjenner fra TESS, sier Jølberg, som forteller at av de større arrangementene i nær fremtid i regi av Water Valley vil være årskonferanse og utstilling på Telenor arena i mars neste år.

Uncategorized - Nøkkelpersoner i Water Valley: Pål Skjæggestad, Trond I. Østgaard og Erik Jølberg. Foto: Water ValleyNøkkelpersoner i Water Valley: Pål Skjæggestad, Trond I. Østgaard og Erik Jølberg. Foto: Water Valley

Bakgrunnen for initiativet til Water Valley er at Norge bare utnytter om lag 60 prosent av vannkraftressursene. NVE har påvist at det er stort potensial for effektøkning i vannkraften. I Norge har man anslått at det er et potensial i opprustning og rehabilitering av eksisterende vannkraftverk på 7 til 20 TWh. Basert på Energiselskapet Buskeruds erfaringstall fra Embretsfoss og andre prosjekter, vil denne type tiltak i egne kraftverk gi en økning på 10 TWh. Det betyr en samlet verdiskapning på 2,5 til 3,5 milliarder kroner, tilsvarende en sysselsetting på 12 000 til 14 000 årsverk.

I følge Water Valley er tilhørende nåverdi i størrelsesorden 35 – 50 milliarder over en 50-årsperiode. Skatte- og avgiftsinntekt for stat og kommune vil årlig bli på om lag 0,8 – 1,3 milliarder kroner avhengig av kraftpris, med tilhørende nåverdi i størrelsesorden 12-20 milliarder kroner over en 50-årsperiode.

Skattemessig kvelertak
I følge næringsklyngen er konsekvensen av dagens skatteregime at det ikke finnes muligheter for økt stimulering til modernisering og effektivitet i vannkraftbransjen. Konsekvensen mener foreningen blir at økt kraftproduksjon av ren og fornybar strøm gjennom utvidelse av eksisterende anlegg ikke blir realisert, og at vannkraftproduksjonen kan bli redusert ved enkelte kraftverk.

Water Valley mener at det bør oppfordres til å se på hvordan skjermingsrenten i grunnrente- skatten, friinntekten, kan fastsettes slik at selskapenes avkastning innen- for en normalavkastning blir skjermet fra grunnrenteskatten.

Interesseorganisasjonen mener at mens næringslivet som helhet fikk en håndsrekning med redusert selskapsskatt ved forrige statsbudsjett, økte særskatten på vannkraft – grunnrenteskatten til 33 prosent. Denne økningen kommer på toppen av skattene vi betaler – selskapsskatten, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter. Water Valley mener at i realiteten skattes nå vannkraftprosjekter hardere enn olje- og gassprosjekter.

Norsk kraftproduksjon
Årlig produserer Norge 135 TWh vannkraft. I tillegg til å være en fornybar energikilde, gir dette en svært høy forsyningssikkerhet – på topp i verden. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet. Den store magasinkapasiteten har lenge vært Norges batteri, som til lav kostnad kan lagre energi over korte og lange tidsrom. Vannkraften har også det laveste karbonavtrykket av alle teknologier for kraftproduksjon. At den norske vannkraften er regulerbar gjør den til en smart løsning for fremtidens energisystem som vil bestå av mer uregulerbar fornybar kraft som sol og vind.

Kilde: Statkrafts lavutslippsscenario

Økt oppgradering
Jølberg forteller at det er svært viktig å sette fokus på en oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Han bruker eksempelet Embretsfoss vannkraftverk. Dette er et av flere vannkraftverk langs Drammenselven der turbiner og rørgater er skiftet ut slik det kan produsere mer. Oppgraderingen av Embretsfoss betyr 55 prosent mer energi enn tidligere. Jølberg forteller at for å utnytte vannkraftressursene bedre, må man trekker til seg ingeniører fra oljebransjen.

Energiselskapet Buskerud har over lengre tid hatt et stort investeringsprogram for fornyelser og utvidelser av våre kraftverk. Det største prosjektet har vært Embretsfoss kraftverk på Åmot i Modum. Det er blitt ett av Europas mest miljøvennlige kraftverk, og rehabiliteringen førte til en 65 prosent økning av produksjon av ren og fornybar energi, tilsvarende strøm til 8.000 husstander. I dag ville dessverre ikke denne investeringen blitt gjennomført. Den var åpenbart riktig for storsamfunnet, men med dagens rammebetingelser er den bedriftsøkonomiske lønnsomheten rett og slett blitt for dårlig.

Bro mellom olje og fornybart
Til Byggeindustrien fortalte Albert Kr. Hæhre at entreprenørbransjen og aktører innen fornybar energi må bygge bro til oljebransjen og leverandørindustrien som har tøffe tider.

Water Vally har skaffet seg stor faglig tyngde, rutine og mengder med erfaring fra teknologi-, og forskningsmiljøer, blant annet EB (Energiselskapet Buskerud), Vardar, TESS, SKF, PowerTech Engineering, HSN (Høgskolen i Sørøst-Norge), advokatselskapet Deloitte og Sparebank1 (Modum).

Kommentarer

kommentarer