Statens eierskap i Statkraft har reell samfunnsmessig betydning

Tilhengerne av privaisering fra Civita og Høyre tar ikke inn over seg verdien av evigvarende ressurser, skriver professor emeritus i vannkraft ved NTNU og Energiveteranene, Hans H. Faanes.

Rådgiver i Civita, Mats Kirkebirkeland, hevder i en artikkel i Dagbladet 24. august at statens eierskap i Statkraft bare har symbolsk verdi, og at staten er en dårlig eier.

Hans resonnement bygger delvis på at han ikke forstår organiseringen av kraftforsyningen, delvis at han ikke tar inn over seg verdien av evigvarende ressurser. Han overser også nasjonalt eierskaps betydning for samfunnssikkerheten. Kirkebirkelands feiltakelser kan oppsummeres i følgende punkter:

1. Kraftsektoren har store investeringsbehov, men de ligger i nettsektoren, ikke hos produksjonsselskapene. De kan drive uten å foreta større investeringer, bare dekke løpende vedlikehold. Verken staten eller andre offentlige eiere har lagt vanskeligheter i veien for å dekke slike utgifter. Det er ikke nødvendig for offentlige eiere å bidra med kapitalinnsprøytninger. Statkrafts kapitalbehov har vært knyttet til utenlandske investeringer og til vindkraft. Det finnes ikke noe belegg for å påstå at staten er en dårlig eier av Statkrafts norske vannkraftvirksomhet..

2. Å privatisere Statkraft er å selge norsk vannkraft. Statkraft eier ca. 50 prosent av den norske vannkraften. Vannkraftverkene er unike anlegg, ulik all annen industri, ved at de har en meget lang levetid, flere hundre år, dersom de får normalt vedlikehold og rehabilitering. Verdien ved salg settes ved å beregne nåverdien av framtidige netto inntekter, og med normal rente blir verdien av inntekter i 30 eller 100 år nesten den samme. En får ikke fram den langsiktige verdien ved et salg.

Sårbarhetsutvalget, ledet av Kåre Willoch, og Sikkerhetsutvalget, ledet av Svein Ullring, har påpekt den sikkerhetsmessige betydning av offentlig kontroll over kraftforsyningen, som samfunnets kanskje viktigste infrastruktursystem.

3. Kirkebirkeland påstår at staten ikke kan være noen god eier fordi «det ikke er gitt at ledelsen i Statkraft har de samme interessene som det norske folk». Det er godt gjort å påstå at dette blir bedre med privat eierskap.

Det er en løs påstand uten forankring i virkeligheten at «spesielt problematisk blir det når staten har en uheldig dobbeltrolle, som eier av selskap, og samtidig myndigheten som skal forme reguleringene selskapet skal operere innenfor».

Kirkebirkeland viser til et Civita-notat om kommunalt og fylkeskommunalt eierskap i kraftsektoren, hvordan dette eierskapet, og ikke minst hjemfallsinstituttet, hindrer effektivitet og investeringskraft i kraftsektoren.

Hans H. Faanes
professor emeritus i vannkraft ved NTNU og Energiveteranene

Kommentarer

kommentarer