Energi Norge: Fem myter om ACER og kraftmarkedet
Stortinget er i ferd med å behandle innføring av EUs tredje energimarkedspakke i norsk lovverk. Dette innebærer blant annet at Norge tilsluttes EUs energibyrå, ACER, skriver Energi Norge på sine nettsider.
Enkelte aktører har i debatten trukket frem forhold som ikke har noe med lovendringen å gjøre – for eksempel strømpriser, naturvern og råderett over vannkraften.
Fem myter om ACER og kraftmarkedet
– Norske forbrukere og næringsliv har i årevis hatt glede av krafthandel med Europa. Det har gitt oss mulighet til å importere når vi mangler strøm, og eksportere når vi har overskudd. Når EU nå har revidert sine regler for strømmarkedet, er det viktig at dette tas inn i norsk lovverk slik at vi kan sitte tettest mulig på de prosessene som regulerer markedet, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Han mener debatten tidvis har vært på villspor, og at det er brukt argumenter som ikke har noe med lovendringen å gjøre.
1) Lovendringen handler IKKE om å pålegge bygging av nye kabler.
ACER kan ikke pålegge Norge å bygge nye strømkabler til utlandet. Det er det konsesjonsmyndigheten i Norge som gjør, det vil si Olje- og energidepartementet (OED), i samarbeid med myndighetene i andre enden av kabelen. Strømflyten avhenger av tilbud og etterspørsel, dette er heller ikke noe ACER styrer.
2) Lovendringen handler IKKE om økte strømpriser.
Deltakelsen i ACER påvirker ikke strømprisene i Norge. Vi har lenge vært en del av et europeisk kraftmarked, hvor prisen på CO2 og kull er sentrale faktorer i prisutviklingen. Slik vil det fortsatt være. Lovendringen endrer heller ikke at Norden forventes å ha et betydelig kraftoverskudd i 2030. Det europeiske kraftmarkedet er for øvrig organisert etter modell av det norske/nordiske.
3) Lovendringen handler IKKE om å avgi suverenitet til EU.
ACER, får ikke vedtaksmyndighet overfor Norge eller norske markedsaktører. Det er EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som også i fremtiden vil kunne fatte vedtak som gjelder Norges etterlevelse av det felleseuropeiske regelverket. Slik har det vært innenfor EØS-samarbeidet siden starten i 1994, skriver Energi Norge.
4) Lovendringen handler IKKE om å gi EU råderett over norsk vannkraft.
Det norske regelverket for eierskap i vannkraftproduksjon sier at det må være minst to tredelers offentlig eierskap, slik at private aktører maksimalt kan eie én tredel. Men i praksis er hele 90 prosent av norsk vannkraft eid av kommuner, fylkeskommuner og staten. Innføring av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelse i ACER endrer ikke dette.
5) Lovendringen handler IKKE om «effektkjøring» eller økt miljøbelastning på norske elver.
ACER kan ikke pålegge oss å bygge nye kabler til utlandet, og miljømål i norske vassdrag besluttes i Norge. Dermed kan tilslutningen til ACER heller ikke føre til økt «effektkjøring» av norske vannkraftverk, det vil si raske endringer i produksjonen for å dekke kortvarige variasjoner i kraftbehovet. I den grad Norge velger å utvide denne typen produksjon, vil det i hovedsak være kraftverk ved utløp til magasiner eller hav som ikke påvirker vassdragene.
Fordeler med EUs tredje energimarkedspakke:
- Styrker samarbeid for å nå klima- og forsyningssikkerhetsmål på en effektiv måte
- Hindrer at monopolister misbruker sin markedsposisjon på bekostning av forbrukerne
- Øker transparensen og forbrukerhensynet i energimarkedet
- Sørger for at regulatorene som skal overvåke markedsaktørene er uavhengige
- Styrker samarbeid mellom landene om sentralnett og kraftmarkeder
Fredag 2. februar ble det avholdt høring i Stortingets energi- og miljøkomité. Se opptak fra høringen her .
LES OGSÅ:
«Heller ikke når det gjelder energi, er Norge en øde øy» Dagbladet på lederplass
«Norske forbrukere kommer ikke til å blø. Strømmen er superbillig i Norge.» Astrid Meland, kommentator i VG
«Den kraftkrevende industrien lar seg ikke skremme av ACER» NRK.no