For vårt samfunn, på vei mot eldrebølgen og slutten av oljealderen, bør en inntekt som en naturressurs kan gi om noen årtier tillegges meget større vekt enn den får i vanlige bedriftsøkonomiske regnestykker. Dessuten kan troen på at en salgssum i dag kan gi en sikker og varig avkastning i all overskuelig fremtid, være en illusjon.

Både vårt politiske system og verdensøkonomien har svakheter som maner til varsomhet med å satse for meget på at fondsmidler under politisk kontroll vil gi varig inntekt.

Den økonomiske verdi av vannkraften er stor av et antall velkjente grunner:

* Den er fornybar
* Den har lang levetid og lave driftskostnader, noen øre pr kWh
* Den er forurensningsfri ved produksjon og anvendelse
* Den fører ikke til utslipp av klimagasser
* Den tillater magasinering
* Den representerer en sikker teknologi, produktet vil alltid ha sin anvendelse

Verdien av vannkraften vil stige i årene fremover på grunn av miljøhensynene, bestemt ved kostnadene av de forurensningsfrie alternativer…. Det er ikke mulig i det lange perspektiv å komme en pengemaskin nærmere enn det norske vannkraftsystem.

Fram til i dag har det vært en bred enighet om at vi kan takke våre framsynte lovgivere rundt århundreskiftet for at Norge fikk utvikle seg fra å være ett av Europas fattigste land til å bli ett av de rikeste. Konsesjonslovene og hjemfallsinstituttet som ble etablert for våre vannkraftressurser var viktige bidrag i denne sammenheng.

Denne lovgivningen sto også sentralt da oljeletingen skjøt fart i 1970-årene, og man etablerte både et sterkt offentlig eierskap og regler om forkjøpsrett, som har bidratt til at vi har kunnet høste av våre naturressurser nasjonalt.

Vannkraften står i en særstilling, som en evigvarende og forurensningsfri naturrikdom, som våre etterkommere har krav på at vi bevarer for dem under nasjonalt eierskap. Vår vannkraft er en evigvarende ressurs, som i tillegg er forurensningsfri.

Denne naturressursen er hele folkets eiendom. Ved evigvarende og vitale ressurser av denne art står vi overfor en sentral, moralsk problemstilling. Ingen enkelt generasjon har rett til å frata fremtidige generasjoner eiendoms- og disposisjonsretten til våre felles evigvarende ressurser.

Hvem skal ha inntektene fra norsk kraftproduksjon? Skal vi fortsatt bestemme over våre kraftnett og kraftstasjoner eller skal utenlandske giganter dirigere? Skal vi sitte igjen med bare ulempene – dammer, kraftgater gjennom skoger og over fjell og høyspentledninger over fjorder – mens inntektene strømmer til utenlandske eiere?

Hjemfall har vært en del av institusjonene som har sikret at verdiskapningen fra vannkraften kommer vårt samfunn til gode. Hjemfall stod på den politiske dagsorden i over 20 år fram til Høyesterett i 1918 stadfestet hjemfallsregelen. Først i årene 2000 til 2007 fikk vi en ny debatt om hjemfall og hvem som skal ha inntektene fra vannkraften. Den vant vi som vil at inntektene skal komme hele folket til gode.

Utenlandske eierskap kan også få ringvirkninger for den nasjonale sikkerhet. Det kan være betenkelig å la for eksempel norske kraftnett, eller telenett, eller dammer som det ligger enorme vannmasser bak, komme under kontroll av fremmede eiere som man vet lite om.

Men hvis slike aktiva først blir solgt til fremmede, vet man jo ikke noe om hvor eierskapet til slutt kan havne. Og det er altfor enkelt å regne sikkert med at norske kontrollinstanser kan oppheve sikkerhetsrisikoen ved internasjonale eiere til vital infrastruktur.

Knefall om hjemfallsretten:

I kampen om spilleautomatene tøffer regjeringen Bondevik seg mot EU. I spillet om norsk vannkraft går den på gummisåler.

Hjemfallssaken er omfattende og alvorlig, fordi den dreier seg om hvem som skal ha eierskap over naturressurser og over evige pengemaskiner.

Hjemfall eller bortfall? Slå ring om vannkraften.

Spekulationsaffære!

Da det kommunale elektrisitetsverket i Oslo ble opprettet i 1891, var det ingen som talte for privat drift av elektrisitetsverket. Tvert imot uttalte bystyrets representanter at kommunal drift var tryggere for abonnentene. Privat drift kunne bli en ”Spekulationsaffære”