Enorm skatteforskjell på vannkraft i Norge og Sverige
Et nyrenovert vannkraftverk på svensk side av grensen betaler 50 millioner kroner mindre i skatt årlig enn om det hadde ligget i Norge. Det viser beregninger fra NTE, gjengitt i Dagens Næringsliv i dag.
– Regjeringen stå i fare for å skatte i hjel det grønne skiftet i Norge. Alle har i partiprogrammene sine at det må stimuleres til investeringer i norsk vannkraft, men så langt har bare Venstre foreslått lettelser, sier konsernsjef Christian Stav i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) til avisen.
Selskapet eier halvparten av det svenske kraftverket Linvasselv (220 GWh), bare et steinkast fra riksgrensen. Geografien er temmelig lik, men skattebetingelsene totalt forskjellige. Dersom kraftverket hadde ligget i Norge, ville det betalt nærmere 50 millioner kroner mer i skatt hvert år. Det skyldes først og fremst at den norske regjeringen skjerper vannkraftskatten, mens svenskene er i ferd med å fjerne den.
– Det er ingen i NTE som er imot vannkraftskatt. Men både innretning og nivå jobber nå mot elektrifiseringen av Norge, sier Stav.
Dagens særskatt for vannkraft, også kjent som grunnrenteskatten, kommer på toppen av vanlig selskapsskatt. Mens regjeringen har valgt å kutte i selskapsskatten flere år på rad, har den samtidig strammet til beskatningen av klimavennlig vannkraft – senest i budsjettforslaget for 2018.
Bremser grønne investeringer
Problemet med særskatten for vannkraft er at det ikke gis fradrag for rentekostnader, bare et lavt skjermingsfradrag på ca 0,5 prosent. Ingen kraftselskaper kan låne penger i banken til så lav rente. For mange vannkraftprosjekter blir konsekvensen at skatten spiser opp hele overskuddet.
Ved NTEs kraftverk Nedre Fiskumfoss må de neste år velge mellom å rehabilitere det gamle anlegget eller bygge ny kraftstasjon. En rehabilitering koster 400 millioner og øker produksjonen med 10 prosent, mens nybygg koster i størrelsesorden 750 millioner og kan gi hele 50 prosent mer produksjon.
– I utgangspunktet er det ikke noen tvil om at det lønner seg å satse på et nytt kraftverk, men skatteskjerpelse gjør det mye tyngre å regne det hjem. Vi må også se på hva annet vi kan bruke pengene på. Det er et paradoks at skatteskjerpelse på vannkraft gjør det mer fristende å vokse ytterligere innen telekom, der skatten er senket, sier Stav til DN.
Tema i budsjettforhandlingene
Vannkraften står for 96 prosent av Norges strømproduksjon. Ifølge NVE er det behov for 50 milliarder i investeringer frem til 2030, bare for å opprettholde dagens kraftproduksjon. Venstre har i sitt forslag til alternativt statsbudsjett gått inn for å øke skjermingsfradraget for vannkraft.
– Dette er et skritt i riktig retning og i tråd med konklusjonene fra Energimeldingen som Stortinget behandlet i 2016. Nå gjelder det at de får regjeringen med seg på lettelser i vannkraftbeskatningen, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Kommentarer
Om forfatteren
