Rask utvikling i kraftsystemet øker behovet for koordinering og effektivitet

Økt elektrifisering for å nå klimamålene, digitalisering, økt behov for datalagring og forventninger om mer vindkraft er hoveddrivere i utviklingen av kraftsystemet fremover, sa konserndirektør Håkon Borgen i Statnett under Nasjonalt kraftsystemmøte.

Av Informasjonsavdelinga, Statnett

– Takket være de siste årenes nettinvesteringer, er det med dagens kapasitet mulig å bygge ut mye ny vindkraft, knytte til nytt forbruk og møte en økende elektrifisering. Men dette forutsetter effektiv utnyttelse av tilgjengelig kapasitet, som igjen krever god koordinering mellom aktørene, påpekte Borgen.

– Utviklingen går raskt, og vi registrerer nye forbruksplaner og en økende interesse for ny vind. En viktig del av den forestående planprosessen blir å se nærmere på hvordan dette skal håndteres.

Elektrifisering og digitalisering
Skal Europa klare å nå klimamålene til 2050, og kutte karbonutslipp i en helt annen skala enn i dag, er det helt sentralt med elektrifisering i både transport, industri, varmesektor, og på norsk sokkel. Analysene viser en trend med digitalisering og økt behov for datalagring.
Statnett legger til grunn en nordisk forbruksvekst frem mot  2040. Mot 2025 er mesteparten av veksten innen industri og datalagring, mens etter 2025 og frem til 2040 er det elektrifisering i transport som driver veksten.

Vindkraften kommer
I Nettutviklingsplanen (NUP) 2017 forutsatte man at Norge ville være ett av landene det først ble lønnsomt å bygge ut vindkraft uten subsidier, det skjer nå. De siste årene har vi sett en vesentlig reduksjon i de samlede drifts- og utbyggingskostnader. Kombinert med økte kraftpriser innebærer det at mange vindkraftprosjekter nå er lønnsomme å bygge uten subsidier, og utviklingen går raskere enn vi trodde.

Det forventes mer norsk vindkraft innen 2025 enn vi forventet frem mot 2040 i forrige analyse.  Nå forventer vi opp mot 40 000 MW ny vindkraft i Norden ila 2040.

Vi ser allerede effekten av vindkraftens inntog i det nordiske systemet, og opplever stadig nye rekorder. Vindkraftproduksjonen stod for 20 % av den samlede nordiske kraftproduksjonen i uke 38, under Stormen Knud.

De siste ukene ble tre nye vindparker knyttet til nettet i Norge med til sammen 418 MW installert effekt. Ånstadblåheia i Sortland, Roan i Trøndelag og Raskiftet i Hedmark.

Koordinert nettutvikling på nordisk og europeisk nivå
Økt mengde fornybar energi og mindre av den tradisjonelle regulerbare energien gir utfordringer i alle de nordiske landene, spesielt ser vi et økt behov for fleksibilitet. Derfor jobber vi tettere sammen med de nordiske TSO’ene (systemansvarlige netteselskaper) med å se på løsninger innenfor flere områder. Dette arbeidet et god beskrevet i rapporten The Way forward, utgitt i vår.

Vi jobber videre med en Nordisk nettutviklingsplan i 2019. For Norges del ser på vi på økt kapasitet mot Sverige i sør, Danmark og mot Finland i nord. Nord-sør-flyt gjennom Norden blir også et viktig tema.

I europeisk sammenheng jobbes det nå med å se på hvordan sikre forbrukere pålitelig tilgang til fornybar energi på den mest rasjonelle måten, og hvilke prosjekter blir de beste når vi ser på summen av kraftkostnaden og nettkostnaden. En Europeisk tiårsplan (TYNDP 2018)  er nå publisert og tar opp langsiktige behov for transport av kraft og vurderer planlagte prosjekter.

Nye retningslinjer for vurdering av forsyningssikkerhet
Statnett har jobbet med nye retningslinjer for vurdering av forsyningssikkerhet i kraftsystemplanleggingen. Den største endringen er at vi fremover vil legge mer vekt på risikoreduksjon og langsiktighet når tiltak for forsyningssikkerhet skal vurderes. Vi skal planlegge for et robust kraftsystem med god forsyningssikkerhet også i fremtiden.

Endring av NUP-prosessen
Nasjonalt kraftsystemmøte samler kraftbransjen og er startskuddet for arbeidet med å utarbeide hovedplanen for transmisjonsnettet den kommende 10-20 års perioden, Nettutviklingsplan og Kraftsystemutredning 2019.

– Vi har jobbet med å videreutvikle prosessen for nettutviklingsplan og kraftsystemutredningen, forklarte direktør for plan og analyse i Statnett, Grete Westerberg.
– Forrige gang utga vi en høringsversjon ca. seks måneder før den endelige versjonen ble publisert. Det kommer vi ikke til å gjøre denne gangen, i stedet ønsker vi mer involvering og dialog med bransjen og våre kunder i forkant av skriveprosessen, og nasjonalt kraftsystemmøte er startskuddet. Vi vil invitere til temamøter hvor aktuelle temaer for neste NUP diskuteres med bransjen.

Kilde: Statnett