Stemmer det at vindkraft bruker mer energi enn det produserer?
– Det er en hardnakket myte.
Vindkraft er i vinden som aldri før, både når det kommer til vindmøller på land og på havet.
Vindmøllene er derimot langt ifra ukontroversielle. For det første er de direkte upopulære blant mange naboer, fordi det oppfattes som å ødelegge naturen.
Et annet vesentlig problem er at vindmøllene ikke nødvendigvis produserer strøm når det er behov for den. Det gjør at man alltid må ha alternative strømkilder – eller såkalt balansekraft.
Er det et tapsprosjekt?
Men det er også et tredje argument som trekkes frem av enkelte: At vindmøller ganske enkelt ikke lønner seg, og at det brukes mer energi for å produsere, frakte og montere alt metallet og betongen, enn vindmøllene kan produsere gjennom sin levetid.
Bildet fra toppen av saken spres i disse dager i høyt tempo på Facebook, også i Norge, og lignende påstander finner man igjen mange steder på nett der fornybar kraft diskuteres.
Det er vel kjent at betong er noe av det mer klimafiendtlige som vi produserer, og metall like så.
Men er det sant at en vindmølle aldri vil produsere mer strøm enn energien som går med på å lage den?
En god del forskning på feltet
Det er gjort en rekke livssyklusanalyser på dette feltet, og selv om resultatene varierer noe, er det tilsynelatende ikke noe som underbygger påstanden om at vindmøller er så dårlige løsninger som det heves.
Den store utfordringen med vindmøller, er den mengden betong og metall som går med i produksjonen av selve tårnet og fundamentet som holder tårnet på plass.
I 2013 vise en gjennomgang på NTNU av tre studier følgende: For hver kWh en vindmølle produserte i løpet av sin levetid, kan man regne inn rundt 0,06 kWh energi fra produksjon. Tallene viste samtidig at gjennomsnittlig CO2-utslipp per kWh lå på 16-20 gram.
Til sammenligning er tallene omtrent 550 gram for gass, og 800-1300 gram for kull.
I 2009 ble det gjennomført en metaanalyse av historiske data på 119 vindmøller fra data publisert mellom 1977-2007. Denne konkluderte med at en vindmølle i løpet av sin livstid produserer et sted mellom 20 og 25 ganger så mye energi, som det går med på å lage vindmøllene.
Tjent inn på 5-8 måneder
En studie fra 2014 har sett på nettopp livsyklusutslippene til en 2 MW-vindturbin, slik som i bildet over.
Studien har sett på alt fra produksjon til demontering av en vindmølle etter 20 år. Studien har sett på to forskjellige eksempler, der de konkluderer med at den ene vindmøllen har «tilbakebetalt» energiproduksjonen etter 5,2 måneder, mens den andre brukte 6,4 måneder.
En analyse fra produsenten Vestas i Danmark i 2011 kalkulerte med at energitilbakebetalingstiden var 8 måneder for en vindmølle på 3 MW (V112).
Studien påpeker at den store majoriteten av miljøpåvirkningen kommer av byggingen av selve tårnet, ikke generatoren i seg selv – og at forlenget levetid derfor ville ha svært stor påvirkning. De hevder at en oppgradering av nevnte V112-mølle i 2015 økte livstidseffektiviteten med ytterligere 26 prosent.
Skal bruke kraftigere generatorer i Norge
Andreas Thon Aasheim i bransjeorganisasjonen forteller til Nettavisen at når Norge skal bygge nytt gigantisk vindanlegg på Fosen, vil det i utgangspunktet bli benyttet en oppgradert utgave av løsningen omtalt i Vestas-rapporten som har 3,6 MW kapasitet – men at det kan bli benyttet kraftigere generatorer på toppen:
– I Norge setter vi nå opp V117 3,6 MW (Fosen), og man ser på muligheten til å oppgradere de til 4,2 MW.
Det vil i praksis si at vindmøllen produserer enda mer strøm i løpet av sin livstid. Han sier også at nye vindkraftverk som nå bygges har betydelig flere produksjonstimer enn NTNU-artikkelen omtaler.
– For å oppsummere facebookbildet: Tull, sier han.
Statkraft: – Dokumentert som en myte ommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Statkraft avviser også kontant at det er noen sannhet i påstanden om at vindmøller aldri vil lønne seg:
– Den myten du referer til er hardnakket, men er gjentatte ganger dokumentert som en myte, sier Steen til Nettavisen.
Statkraft står på trappene til å bygge Europas største vindkraftverk på Fosen. Han henviser til produsentene når Nettavisen spør om de har gjort analyser for dette:
– Det er det produsentene av vindturbiner som dokumenterer. Energiregnskapet vil jo være avhengig av produksjonsmetoder og så videre, så det er naturlig at man måler dette med utgangspunkt hos produsenten og vi ser på dette som pålitelige og troverdige beregninger.
Simens, som i Norge brukes på Smøla, Hitra og Kjøllefjord, skriver på sine nettsider at materialproduksjonen, og da primært til fundament og selve tårnet står for 85 prosent av klimautslippene, og at energitilbakebetalingstiden i snitt er 7,5 måneder.
Vestas hevder på sin side at vindkraft er uten sidestykke det mest effektive sammenlignet med innsatsfaktoren når man sammenligner med kraftproduksjon fra tidevann, bølger, sol, atomkraft, gass og kull – men har utelatt vannkraft fra oversikten.
Kommentarer
Om forfatteren
