Historiens største «ransforsøk»?

Norge er historien om fattiglandet som ble rikt gjennom god forvaltning av egne ressurser. Med fjell, fossefall og kraft (som drev industrien), bygde man landet med sysselsetting, vekst og innovasjon. Norge er Europas største vannkraftprodusent og vi har historisk sett vært selvforsynt med strøm. Vi har hatt lave strømpriser som har kommet norsk industri og landets borgere til gode.

Av Ola Paulshus
Våler SP

Men nå foreslår regjeringen å binde Norge til EUs energibyrå (ACER), slik at EU får makt over norsk energipolitikk. Det kan på sikt føre til en dobling av strømpriser til norsk husholdning og industri. Saken vil avgjøres under avstemning i Stortinget 16. mars 2018.

I dag har vi flere kraftkabler for eksport/import til Tyskland, Danmark og Storbritannia. To nye kabler er vedtatt skal legges til Tyskland og Storbritannia. Ikke nok med det, så er enda en kabel er «på trappene til Stortinget». Med denne kabelkapasiteten kan kjøp og salg av kraft øke såpass at strømpriser i Norge kan dobles, og komme på nivå med Storbritannia. Det kan bli en dramatisk utgiftsøkning for norsk industri og husholdning.

I tillegg vil det påføre stat og kommuner store ekstrautgifter til drift av sykehus, skoler, omsorgshjem med mer. Regningen på dette betaler du og jeg via skatt og avgifter, i tillegg til økt strømregning.

Vannkraften er Norges arvesølv. I over 100 år har dette vært Norges viktigste fellesskapsressurs. Offentlig forvaltning og eierskap, har vært avgjørende for at kraften har kommet fellesskapet til gode. Regjeringa foreslår at Norge skal gi fra seg kraft-suverenitet til EUs energibyrå. Slik at store verdier også kan overføres til private og utenlandske aktører, på bekostning av fellesskapet.

Er det dette Norges befolkning ønsker seg? For all fremtid å miste kontrollen over norske kraftressurser? På 70 tallet tok «høyresiden» til ordet for å selge ut oljeindustrien, for et tap det ville vært. Nå er det vannkraften kampen står om.

Jeg må ærlig talt sette spørsmålstegn til stortingsrepresentanter som fremmer et slikt forslag. Hva er motivet? Er det ideologien om at private eiere og aksjonærer skal berikes på fellesskapets bekostning? At noe få utenlandske og private aktører skal overta styringen over det som fellesskapet har bygget opp i et århundre? I mine øyne kan dette bli det største «ransforsøk» i norsk historie.

Men det behøver ikke bli slik. Du og jeg sitter med makten. Om vi, det norske folk, reiser oss og sier «Nei til overføring av suverenitet til EUs energibyrå» og «Nei til bygging av flere utenlandskabler», vil det kanskje ikke skje.

Norges vannkraft er fellesskapets arvesølv. Kontroll og råderett over vannkraften er og skal fortsatt være Norges ansvar.

Ola Paulshus
Våler SP

Kommentarer

kommentarer