Regjeringen må slå av autopiloten i EU-spørsmål
Det er fortsatt norske myndigheter som vil ha ansvar for norsk energipolitikk. Det slår olje- og energiminister Terje Søviknes og utenriksminister Ine Eriksen Søreide fast i en kronikk om EUs energipakke i VG. Skråsikkerheten er ukledelig. Regjeringen har bedt lovavdelingen i Justisdepartementet om å vurdere hva en tilslutning betyr av myndighetsavståelse. Hvor troverdig er oppdraget dersom statsrådene mener de allerede har svaret?
Av Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet.
Energipakken vil bety norsk deltagelse i ACER – EUs samarbeidsorgan for reguleringsmyndigheter innen energi. ACER skal fatte vedtak ovenfor en nyopprettet enhet skilt ut fra NVE, som i dag har ansvaret for å forvalte landets vann- og energiressurser. Enheten har foreløpig fått navnet Reguleringsmyndigheten for energi (RME), og skal være uavhengig til tross for at oppgaven blir å omsette vedtakene til norsk politikk. EU pålegger Norge å endre energiloven, slik at RME ikke kan instrueres av politiske myndigheter. Denne ordningen må bety svekket nasjonal kontroll over forvaltningen av våre kraftressurser.
EUs energipakke inneholder også «forordningen om grensekryssende krafthandel». Det er et forslag som begrenser hvordan Statnett kan bruke sine inntekter. Statnett forvalter Norges sentralnett og kraftkabler til utlandet, og pengene som statsforetaket tjener pløyes tilbake til folket i form av oppgraderinger av nettet og utjevning av nettleien. Vi ønsker ikke et regelverk som forbyr denne ordningen.
Det er knyttet stor usikkerhet til omfanget av konsekvensene av en eventuell tilslutning. Det er heller ingen åpenbare gevinster ved en tilslutning. For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser. Derfor sier vi nei til ACER og EUs energipakke.
Jan Olav Andersen,
leder av EL og IT Forbundet.
Innlegget er tidligere trykket i VG.
Tilsvaret stod på trykk i VG den 20. februar 2018.
Kommentarer
Om forfatteren
