– Norske strømkunder kan tape enorme summer

Rommet for nasjonal energipolitikk er i praksis borte.

Det skriver De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte i den rykende ferske rapporten «EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER?».

Rapporten kommer som innspill til velgere og stortingspartiene foran Stortingets behandling i vår i spørsmålet om norsk tilslutning til neste skritt i EUs energiunion.

Det inkluderer spørsmålet om Norge skal underlegge seg deres overnasjonale byrå for regulering av energimarkedene, ACER, via en saksbehandler i EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Å ta EUs såkalte «tredje energimarkedspakke» inn i EØS-avtalen, vil ifølge rapporten medføre en alvorlig overføring av suverenitet i gass- og kraftpolitikken, skriver ABC Nyheter.

Truer norsk industri – eller?

Det vil også føre til at norske strømpriser vil tilpasse seg prisene på kontinentet, og dermed ramme norsk kraftforedlende industri og forbrukerne.

Rapporten er finansiert av innsamling i fagforeninger og fylkeslag av Nei til EU, skriver ABC Nyheter.

Tusenvis av norske industriarbeidsplasser står i fare når konkurransefortrinnet med lav strømpris forsvinner, hevdes det i rapporten.

Slett ikke, sier saksordfører for saken i Stortinget, Espen Barth Eide, til ABC Nyheter.

– Det er ikke mange igjen i industrien som mener det. Argumentet dukker gjerne opp fra Nei til EU. Nå er det bygd opp så mye fornybar energi i landene nær oss, at kraftprisen raser nedover. Noen ganger gir de bort kraft gratis. Prisdifferansen er ikke så stor som den var, og vil trolig bli redusert ytterligere, sier Barth Eide.

Les også:  Liten folkelig støtte til å la EU-byrået ACER fatte vedtak om norsk kraft

Fra deg og meg til utenlandskablene

Ikke nok med uroen for kraftprisene ved at Stortinget slutter seg til de to nye EU-forordningene Norge ordrett må skrive av:

Statnett tjener årlig store summer på eksport og import gjennom Norges eksisterende utenlandskabler, fire kabler til Danmark og en kabel til Nederland.

De Facto-rapporten påpeker at disse flaskehals-inntektene nå brukes til å redusere nettleia du og jeg må betale.

Men artikkel 16.6 i EUs forordning som regulerer grensekryssende handel med elkraft, bestemmer at disse inntektene først og fremst kan brukes til å vedlikeholde eksisterende utenlandskabler eller bygge ut flere av dem.

Heller ikke dette er småpenger. Statnett opplyser at de har hatt en samlet inntekt på rundt 2,8 milliarder kroner på kabelforbindelser til utlandet de siste fem årene. Etter at drift, vedlikehold og investeringskostnader var betalt, gikk 674 millioner kroner til redusert nettleie.

Det utgjør i gjennomsnitt 135 millioner kroner i årlig redusert nettleie.

Les også:  LO-forbund i villrede om kraft til norsk kraftkrevende industri

Barth Eide legger ikke vekt på det

Statnett har søkt om å få bygge to nye kabler til, til England og Tyskland. De Facto påpeker at det statlige selskapet i sin konsesjonssøknad legger til grun at inntekter fra disse i framtida vil redusere nettleie.

«I praksis betyr det at alle flaskehalsinntekter og øvrige inntekter som oppstår
fra forbindelsene videreføres til brukerne av det norske sentralnettet i form av
lavere tariffer enn ellers», skriver Statnett i avsnittet om samfunnsøkonomi.

– Hva mener du om at inntekter fra utenlandskabler ikke skal prioriteres til redusert nettleie i Norge, Espen Barth Eide?

– Jeg ville ikke lagt altfor stor vekt på den siden. Nå opplever jeg at mer og mer fornybar gjør elkraft billigere. Det er helt sensasjonelt hvordan prisene på fornybar kraft stuper, svarer Ap-politikeren.

Han understreker imidlertid at dette og andre spørsmål vil bli grundig undersøkt og behandlet i prosessen fram mot vedtak.

Investoren Øystein Stray Spetalen har et annet syn på saka:

– Det er helt klart at en strømledning som medfører at vår strøm i Norge kommer til å bli like dyr som strømmen på kontinentet vil gjøre det umulig å drive den form for kraftkrevende industri som vår velstand er bygd på i fremtiden, sier han i en film Manifest Tankesmie har laget for Nei til EU.

Les også:  – Tror regjeringen at EU vil slutte å kjøpe norsk strøm?

Nesten ikke overnasjonalt?

Ifølge De Facto-rapporten innebærer norsk tilslutning også til ACER en betydelig overføring av suverenitet på et stort og viktig område for Norge, gass og elkraft. Stortingspolitikerne anbefales derfor å behandle spørsmålet etter Grunnloven §115, som krever tre fjerdedels flerall.

Det er Espen Barth Eide uenig i.

– Det er feil at ACER blir et slags overnasjonalt byrå. Det er snakk om tettere samarbeid og metode å avklare konflikter på, sier han.

– Men det har da en overnasjonal side?

– Ja, men utelukkende der hvor man bilateralt ikke blir enig over tid om tekniske spørsmål. Selv da skal det gå via ESA. Det er ikke noen som skal bestemme over oss etter eget forgodtbefinnende. Det er bare spørsmål om vi overholder regler vi er blitt enige om, sier Barth Eide.

Markering 23. januar

7. november 2017 fremmet regjeringen forslaget om tilslutning til EUs energibestemmelser om naturgass og elektrisitet, inkludert tilslutning til EUs energibyrå ACER.

For å mildne inntrykket av suverenitetsavståelse, ønsker regjeringen at EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA formelt skal fatte beslutningene ACER ellers ville gjort direkte overfor Norge.

LO i Bergen og omland, LO i Stavanger, LO i Trondheim, LO i Fredrikstad, LO i Oslo, og faglig utvalg i Nei til EU arrangerer tirsdag ettermiddag en markering utenfor Stortinget, skriver ABC NYheter.

De demonstrerer mot det flere eksperter ansees som en suverenitetsavståelse etter Grunnlovens § 115.

«Vi har en hundreårig sterk tradisjon for å sikre nasjonal kontroll med vår evigvarende energiressurs gjennom konsesjonslovene.», skriver arrangørene.

Men også de påpeker at synet på det er delt.

Kilde; ABC Nyheter