Norsk-svensk klima-kutt: Grønn betong og CO2-fangst blir viktig

Norge og Sverige, og Oslo og Gøteborg, må gå sammen om CO2-håndtering; tiltaket er helt avgjørende for klimakutt. I tillegg må det offentlig bruke sin tyngde til å kutte klimautslipp ved bygging og innkjøp.

Det kom frem på Bellonas klimakutt-frokost i Oslo tirsdag. CO₂-fangst fra sementproduksjon og avfall var to viktige løsninger, mens nye markeder kan løse kostnadsfloken. Hva stat og kommuner gjør kan bli avgjørende.

Norsk-svensk nøkkel

–CO2-fangst og -lagring er et avgjørende klimatiltak, fastslo Olav Øye fra Bellona.

–CCS, eller CO₂-fangst og -lagring, er helt nødvendig for å nå klimamålene våre. Vi kommer ikke i mål uten. Slik slo CCS-rådgiver Olav Øye an tonen i Kulturhuset.

16. januar møttes fra betongindustrien, kommune-Norge, svensk og norsk avfallshåndtering og miljøfolk for å lære av hverandre om kutt i utslipp av klimagasser.

–Her er det flere gode muligheter. Det offentlige sitter med en viktig nøkkel. Norge og Sverige med en annen, mente Øye.

Klimakutt-frokost og debatt på Kulturhuset i Oslo Photo: Kjetil Grude Flekkøy

Modell for Sverige
I Sverige er Gøteborg en av byene der folk vil være med innfri Sveriges ambisiøse mål om å være CO₂-nøytralt i 2045 og karbonnegativt etter det. CCS på avfallshåndtering og sementproduksjon kan bli avgjørende. Slike anlegg bidrar med store CO₂-utslipp.

For tiden har Gøteborg hverken infrastrukturen eller teknologien for å rense ut CO₂en. De tre CCS-prosjektene rundt Oslofjorden kan vise dem hvordan CO₂-fangstanlegg kan bygges på sement- og avfallsforbrenningsanlegg.

Avfall som brennes på Klemetsrud avgir mye CO2. Credit: Bellona

FAKTA:

• CCS – Carbon Capture and Storage = CO₂-fangst og -lagring
• Det er planlagt 3 fullskala CO₂-fangst-anlegg i Norge.
• Regjeringen har kuttet bevilgningene til utviklingen i budsjettet for 2018.
• De tre planlagte anleggene er
  Norcems sementfabrikk i Brevik
  Yaras amoniakkfabrikk i Porsgrunn
  Klemetsrud avfallsforbrenningsanlegg i Oslo (Fortum Oslo varme)

–Må gå sammen
–Norge og Sverige er naboer. Det er «hål i huvudet» å ikke gjøre noe så viktig og kostbart sammen, sa Elisabeth Undén. Hun arbeider for Göteborgs Energi og Miljöpartiet Gøteborg. Undén påpekte at Norge har lageret – i gamle reservoarer under Nordsjøen – mens Sverige har store utslipp langs kysten som kan samles og skipes til Norge.

Landene har lang tradisjon for å utveksle teknologi; også Sverige har jobbet med teknologi for CO₂-fangst, fortalte Undén. Hun mente landene også har industri og samfunn som er temmelig like. Og et felles el-system.

–Når begge har bidratt med så store utslipp, har vi et felles ansvar for å rydde etter oss. Vi må jobbe sammen!

• LES: Gamle oljerigger kan brukes til CO₂-lagring

– Må kreve lavutslipps-betong

Norcem-direktør Per Brevik mente det offentlige må gjøre det enklere å levere blant annet lavutslipps-betong. Til venstre byrådssekretær for næring og offentlig eieerskap i Oslo kommune, Bettina Thorvik. Photo: Kjetil Grude Flekkøy

Ett sementanlegg som bidrar med store CO₂-utslipp er Norcem i Brevik (se fakta over). Direktør for alternativt brensel og bærekraft, Per Brevik, etterlyste klarere miljøkrav fra det offentlige.

–Så kan vi levere betong produsert med mindre klimaavtrykk, slik vi ønsker, sa han.

De neste årene skal det bygges veier, skoler og andre offentlige bygg for mange milliarder kroner bare i Oslo-området. Tilsvarende, i Gøteborg, er det planlagt bygg for flere tusen nye leiligheter. Det krever mye betong.

–Da vi bygde Bjørvika-tunellen under sjøen i Oslo, brukte vi lavutslipps-betong selv om regelverket i utgangpunktet forutsatte en annen betongblanding. Men vi får ikke bruke knust betong under veidekke, selv om det er miljøvennlig, fordi det ikke står i «standarden», sa Brevik, litt oppgitt.

– fte står regelverk og standarder i veien; det må det offentlige gjøre noe med, sa han.

30 % på miljø

Oslo kommune vil legge større vekt på miljø og klima, ikke bare pris, ved innkjøp.

Byggeplasser er ett område der Omsorgsbygg allerede har stilt strenge miljøkrav. Da en nye idrettshall skulle bygges på Lambertseter i 2017, var det byens første fossilfrie byggeplass. Det gjorde bygget billigere. Samtidig har entreprenørene selv etterlyst strengere miljøkrav.

–Miljø skal veie 30 prosent ved innkjøp, det er regelen, sa byrådssekretær for næring og offentlig eierskap i Oslo, Bettina Thorvik. Bare betong fra anlegg med CO₂-fangst kan senke klimaavtrykket tilsvarende.

Gøteborg og andre kan gjøre det samme. Store offentlige innkjøpe skaper dermed et marked for miljøvennlige løsninger.
Klimapositivt avfall

Klemetsrud avfallsforbrenningsanlegg i Oslo Credit: Energigjenvinningsetaten

–Avfall skaper og vil alltid skape store utslipp, men de er forholdsvis lett å fange. Det finnes knapt noe som er bedre egnet til CO₂-fangst enn avfallsforbrenningsanlegg, slik som vårt på Klemetsrud, sa Jannicke Gerner Bjerkås, kommunikasjonsdirektør hos Fortum Oslo varme. Anlegget på Klemetsrud er ett av tre steder hvor det er planlagt fullskala CO₂-fangstanlegg. Hun mente anlegget som i dag bidrar med 20 prosent av Oslos CO₂-utslipp, kan bli klimapositivt.

–60 prosent av det vi brenner er organisk. Ved å brenne det og fange CO₂en, tar vi klimagassen ut av kretsløpet, forklarte Bjerkås.
Skatt på plast
Finansiering av slike CO₂-anlegg er likevel en nøtt. Bare de tre norske anleggene er tidligere beregnet å koste et titall milliarder kroner. Selv med svensk-norsk samarbeid er det kostbart.

– Skatt på plast kan dekke noen utgifter til CO2-fangst, mente Claes Roxbergh fra Framtidenkoncernen. Til venstre Jannicke Gerner Bjerkås fra Fortum Oslo varme som driver avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Photo: Kjetil Grude Flekkøy

Claes Roxbergh pekte på to mulige løsninger.

–Det mest opplagte er skatt på forbruket, det som skaper problemet, som plast. Da får forbrukerne regningen. Eller man kan bygge et CO₂-fond, sa han.

Uansett mente han at resirkulering og «markeder» vil være viktig.

–Færre typer plast vil gi renere restprodukter. Da kan man resirkulere mer og få til en sirkulær økonomi slik som med avispapir, glass og – foreløpig – to sorter plast. Økonomi vil avgjøre mye, sa Roxbergh.

–CO₂-rensing og -lagring krever store investeringer, men disse kan vi ikke unngå. Prisen blir mye høyere om vi lar være, sier Olav Øye.

Fra 1. januar 2018 har Norge lovfestet klimamålene (se Lov om klimamål).

KIlde: Bellona

Kommentarer

kommentarer