Unyansert fra Pareto

«Distriktsenergi representerer de fleste lokale energiverkene, mens Pareto lever godt av å legge til rette for fusjoner i bransjen. Litt for godt kanskje, for i Paretos siste nettanalyse snakkes det etter Distriktsenergis oppfatning for varmt om lykken ved å være stor. Sannheten er at de fire selskapene i Norge med høyest avkastning er lokale små og mellomstore energiverk.g, for å ha nevnt det: Alle er medlemmer i Distriktsenergi.

Selskapene med høyest avkastning i 2015, året rapporten baserer seg på, er Fosen Nett AS med 17,6 % avkastning, Midt-Telemark Energi AS med 15,9%, Nord-Salten Kraft AS med 13,0 % og Sognekraft AS med 12,2 %. Når det gjelder gjennomsnittlig avkastning over siste 5 år, er også fire små og mellomstore bedrifter de fire beste. Dette er Trøgstad Elverk AS med 9,2% avkastning, Eidefoss AS med 9,2% Ballangen Energi AS med 8,6% og Fosen Nett AS med 8,4% avkastning.

Mer krevende i distriktene
Pareto har rett i at det de siste årene har vært en trend i retning av at de større blir bedre på avkastning og effektivitet, sett i forhold til de små og mellomstore lokale energiverkene. Dette selv om det er de sistnevnte som fyller seierspallen og den «sure» fjerdeplassen.

Distriktsenergi har vært inne og diskutert årsakene til denne utviklingen tidligere, og har konkludert med at det på enkelte områder er en fordel å være stor. Men det er også slik at de største selskapene ligger i områder der det er enklere å drive nettet med hensyn til vær, vind og naturgitte forhold. I Distriktsenergi er vi heller ikke overbevist om at reguleringen fra NVE i stor nok grad kompenserer for ulempene ved å drive energiforsyning ute i distriktene, og det at det er mer som skal til for å være effektiv i distriktene enn i bynære strøk.

Vi har også pekt på at de større selskapene er flinkere til å tilpasse seg reguleringen enn de lokale energiselskapene. Dette kan man gjøre noe med.

Udokumentert forklaring
En annen yndet (og feilaktig) tilnærming når det argumenteres for at de større selskapene er mer effektive, er å trekke fram at selskaper med funksjonelt skille er mer effektive enn andre selskaper. Den parallellen trekker også Pareto fram. Paretos tanker om at selskapene med funksjonelt skille fremstår som mer effektive enn gjennomsnittet?

«En mulig forklaring på at selskaper med funksjonelt skille har høyere avkastning er at det ikke forekommer kryss-subsidiering internt mellom de tilknyttede selskapene, slik at nettselskap med funksjonelt skille driftes mer bedriftsøkonomisk effektivt isolert sett».

Problemet er at denne forklaringen fra Pareto bare er en påstand. En ganske grov påstand, til og med, og en sammenheng som overhodet ikke er dokumentert. Det er rett at disse selskapene er mer effektive i snitt, men i motsetning til de som applauderer store enheter og ønsker en utvikling mot flere av disse, kan vi fortelle om og dokumentere at effektiviteten ikke har noe å gjøre med det at disse har ett funksjonelt skille. Kravet til det funksjonelle skillet er misforstått og vil dessverre påføre særlig de små og mellomstore lokale energiverkene unødvendige kostnader.»

Underkommunisert
Rapporten forteller om en utvikling i en retning der det i snitt kan være en fordel å være større. Men at man kan leve godt som et mindre eller mellomstort energiverk, det bør ikke underkommuniseres, slik vi mener at Pareto her gjør – i sin årlige nettanalytiske streben etter flere fusjonsoppdrag.Faksimile: Bladet Energi    None

Lars Ove Skorpen i Pareto Securities har følgende kommentarer til kritikken fra Distriktsenergi:

«Vi utelukker på ingen måte at mindre selskap kan ha god avkastning. Som du og vi nevner i rapporten, finnes det observasjoner av enkelte, mindre selskap som har oppnådd god avkastning både i 2015 og over de siste 5 år. Vår analyse har en mer overordnet tilnærming og ser mer på bransjesnitt og bransjemedian. Ut i fra dette viser analysens funn at større selskap i snitt har bedre avkastning enn mindre. Vi ser en sammenheng mellom funksjonelt skille og avkastning. Det kan være flere grunner til dette. Analysen er som sagt på et overordnet nivå.»