Tusenvis av fugler dør fordi de krasjer med kraftlinjer

De største fuglene er særlig utsatt. Hønsefugler, som rype, tiur og orrfugl, flyr ofte i grålysninga og ser i tillegg veldig dårlig.

– Vi vet at på ett spesielt område i Ogndalen i Nord-Trøndelag, har 10–12 prosent av orrfugl- og storfuglbestanden dødd fordi de har krasjet med kraftledninger, forteller Stokke til NRK Sør-Trøndelag.

Kartlegger fugleatferd med radar
Aldri før er det ved bruk av radar, kartlagt hvordan fuglene blir påvirket av at det settes opp strømledninger i naturen. Det gjør nå NINA, på initiativ fra Statnett og NVE.

– Vi har satt ut en mobil fugleradar som skal se hvordan fuglene oppfører seg både før, under og etter arbeidet med utbygging av ny kraftlinje mellom Snillfjord og Surnadal, forteller Stokke.

Denne er en del av en det nye store strømnettet i Trøndelag, og skal stå ferdig i 2019.

– Vi følger med underveis og får da se om fuglene endrer flygemønster etter hvert som linjene kommer opp, forteller forskeren.

Vet ikke hvor mange fugler som dør i Norge
I Norge finnes det ikke nøyaktige tall på hvor mange fugler som faktisk dør etter sammenstøt med kraftledninger, men i USA har de funnet ut at opptil 50 millioner fugler dør hvert år på grunn av dette.

Faktisk er dette nummer tre på lista over grunner til at fugler dør, dersom man fokuserer på fugledød forårsaket av menneskelig aktivitet.

– Det er ikke usannsynlig at det samme gjelder for Norge, sier Stokke

I Norge merkes en del kraftlinjer med små grå stålspiraler, kalt grisehaler, for å gjøre ledningene mer synlig for fugler. Og dette hjelper:

– Fugler svinger av når linjene er merket.

Ellen Torsæter Hoff, er areal- og miljørådgiver i Statnett og leder dette prosjektet. Målet er å gjøre gode trasevalg i framtida. 

– Vi har et viktig mandat for å få bygd disse ledningene, men vi vet også at dette har miljø- og samfunnskonsekvenser som vi ønsker å begrense. Da trenger vi mer kunnskap, forteller Hoff til NRK.

Hoff forteller også at det kan være en løsning å grave ned linjene, men det koster.

– Det er dyrere og sånn som det er nå er ikke samfunnet villig til å betale for det. Samtidig er det kanskje ikke nødvendigvis bedre for miljøet, avslutter hun.

Se bygging av kraftlinja mellom Namsos og Åfjord her:

Utbygging av kraftlinjer

01:49