Opptrappingsplan gir lavere utslipp

Omstilling til fornybar energi i transportsektoren er viktig av mange grunner: Først og fremst handler det om å redusere klimagassutslippene. Det handler også om å oppfylle våre forpliktelser overfor EU gjennom fornybardirektivet og drivstoffkvalitetsdirektivet. Det er også viktig for å sikre den grønne konkurransekraften i framtiden.

Her er noen viktige spørsmål og svar om biodrivstoff:
Er det riktig at økt bruk av biodrivstoff kan føre til økte utslipp av klimagasser?
Her må vi skille mellom avansert og konvensjonelt biodrivstoff.

Biodrivstoff er en viktig klimaløsning dersom det produseres på riktig måte. Avansert biodrivstoff produseres for eksempel fra avfall eller skogråstoff og vil være en nødvendig del av innsatsen for å kutte klimagassutslipp fra transportsektoren på kort sikt. For tungtransport og luftfart vil biodrivstoff være viktig i et lengre tidsperspektiv.

Konvensjonelt biodrivstoff kan lages av for eksempel raps, sukkerrør eller palmeolje. Gjennom bærekraftskriteriene stiller EU krav til at biodrivstoffet har 50 prosent lavere klimagassutslipp knyttet til produksjonen, og at det ikke er dyrket på områder med høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold.

Årsaken til at det likevel er en risiko for økte utslipp ved anvendelse av biodrivstoff er såkalte indirekte arealbruksendringer. Med indirekte arealbruksendringer menes at produksjonen av biodrivstoff fortrenger matproduksjon til nye områder. Dersom denne nydyrkingen fører til avskoging eller drenering av myr, vil dette øke klimagassutslippene. EU forsøker å redusere risikoen knyttet til dette gjennom ILUC-direktivet som blant annet setter et tak på bruken av konvensjonelle biodrivstoff.

Hva er budsjettforliket om biodrivstoff?
Høyre, Frp, Venstre og KrF har i budsjettforliket høsten 2016 blitt enige om en opptrappingsplan for biodrivstoff frem mot 2020. Målet er 20 prosent innblanding, og det står Regjeringen fast ved.

Opptrappingsplanen vil føre til reduserte klimagassutslipp globalt siden planen også inkluderer krav om å bruke avansert biodrivstoff. Dersom man bruker utslippskoeffisientene fra ILUC-direktivet, som vi regner som de mest offisielle, vil opptrappingen gi lavere CO2-utslipp i 2020.

Det er viktig at opptrappingsplanen i sum skal føre til reduksjoner i utslippseffekter globalt. SSB-rapporten, som det er vist til i mange avisoppslag, har ikke sett på effektene fra innblanding av avansert biodrivstoff, og er basert på andre koeffisienter for utslipp fra indirekte arealbruksendringer.

Våre beregninger gir følgende utslippseffekter:

Er det et marked for å satse på biodrivstoff i Norge?

Gjennom å forskriftsfeste en opptrappingsplan frem mot 2020, gir vi bransjen et klart og tydelig signal om at det er et marked for biodrivstoff i Norge, og vi gir næringslivet forutsigbarhet og rom for satsing.

På denne måten sikrer vi muligheten for utvikling av norsk næringsliv, grønne arbeidsplasser og grønn konkurransekraft. Det produseres i dag noe biodrivstoff i Norge.

Borregaard produserer omlag 20 millioner liter bioetanol fra skogsråstoff. Av dette  er sju millioner liter vannfri kvalitet som er egnet for drivstoff. Det svenske selskapet Perstorp har startet opp igjen produksjon av biodiesel fra raps på Øra i Fredrikstad. Opptrappingsplanen, slik den foreligger nå, er både realistisk og utslippsreduserende.

Det skrives mye i media om bioetanol E10. Hva er det?
E10 er bensin der det er blandet inn inntil 10 prosent bioetanol. Stortinget har bedt regjeringen om i løpet av 2018 å innføre E10 som en bransjestandard for bensin, og om at regjeringen kommer tilbake i statsbudsjettet for 2018 med en konkret plan for arbeidet.

Det vil fortsatt være bensin tilgjengelig for eldre kjøretøy. Selv om E10 skal bli den nye standarden, betyr ikke det at hele bensinsalget vil være E10. Det kan fortsatt selges bensin uten – eller med lavere innblanding – av bioetanol. Dette er tilfelle for eksempel i Finland der E10 utgjorde mer enn 60 prosent  av bensinsalget i 2015.

De fleste biler som er produsert etter 2000/2001, kan bruke E10. Det vil være utfordringer på bruker- og motorsiden for eldre biler, men dette kan løses med tilgang til 98-oktan uten bioetanol eller med lavere innblanding.

Bioetanol er det mest brukte biodrivstoffet på verdensbasis. Det er relativt god tilgang på bioetanol på verdensmarkedet, og det er på plass noe produksjon i Norge hos Borregaard. Bioetanol blant biodrivstoffene med best tilgjengelighet og høyest klimanytte.

E10 ble innført som bransjestandard i Finland i 2011, og det er også i bruk i Belgia, Frankrike og Tyskland. Utenfor Europa brukes det for eksempel i USA og Brasil.

Hva skjer med opptrappingsplanen framover?
Miljødirektoratet arbeider nå med en konsekvensutredning der kvalitetssikring av utslippseffekter vil inngå. Det tas sikte på at nødvendige forskriftsendringer for å følge opp opptrappingsplanen sendes på høring i løpet av våren. Da vil de ulike aktørene kunne få sagt sin mening om saken. Vi håper at flest mulig benytter seg av den muligheten.