Snart kan kunstig intelligens styre vannkraftverkene

Han er nestleder og forsker ved senteret for kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, som åpnet dørene torsdag denne uken.
De matematiske modellene som styrer kraftproduksjon er om lag 30 år gamle. Det har vist seg utfordrende å optimalisere produksjonen til å bli så lønnsom som mulig.
Men dette ønsker Universitetet i Agder og Agder Energi å gjøre noe med. Sammen skal de forsøke å ta i bruk kunstig intelligens for å avgjøre når det lønner seg å produsere kraft.

– Om kunstig intelligens kan forstå når dette skal skje, kan Agder Energi mer effektivt spare på strømmen når det lønner seg, og selge når det er riktig, forklarer Goodwin.

Mye spiller inn
Forskningsprosjektet har fått navnet «Generic Hydropower Optimization Using Deep Reinforcement Learning», og har et budsjett på 5,4 millioner kroner.

Det skal pågå i tre år, frem mot første del av 2020.

– I løpet av den tiden skal vi forsøke å lage prototyper på en ny programvare, som vi skal forsøke å teste inn mot virkelige data og muligens også i det virkelige liv, sier Bernt Viggo Matheussen, som leder avdelingen for hydrologi og meteorologi hos Agder Energi.

Han påpeker at det viktigste for eierne av vannkraftanlegg er å vite hvordan man skal utnytte ressursene på en mest mulig fornuftig måte. Hvordan skal man disponere vannmengdene basert på informasjon om priser, tilsig, snømengder og fyllingsgrad?

Det er denne utfordringen kraftselskapet håper å overlate til maskinene i fremtiden.

– Si at du har en situasjon der det ligger mye snø i fjellet. Algoritmene må da finne ut av hva som er den optimale magasinfyllingen og hvor mye kraft man skal produsere på vinteren, våren og sommeren. De må også ta hensyn til risikoen for flom og usikkerhet i forventede kraftpriser og tilsig, slik at man gjør en økonomisk fornuftig optimering for hvordan vassdraget bør driftes, sier Matheussen.

Overlater ikke kontrollen
Ifølge Matheussen er det store endringer på gang i vannkraftbransjen.

Kraftselskapet har merket lave kraftpriser, at markedene endrer seg raskt og at nye aktører kommer inn. Dessuten spiller klimaendringene en viktigere rolle, mens digitaliseringen med «tingenes internett», også driver endringene.

– Vårt utgangspunkt er at vi kan automatisere, få mer ut av mindre og med bedre kvalitet. Og da tror vi at de teknikkene som vi nå skal utvikle, kan anvendes for mange av disse oppgavene. Men det vil kreve tilpasning før det er modent. 

Han sier det i første omgang ikke handler om å overlate kontrollen til datamaskinene, men å bruke dem til å underbygge beslutningene. Han mener utviklingen kan sammenlignes med utviklingen av selvkjørende biler.

– Man kan tenke seg også selvkjørende kraftstasjoner som bestemmer når man skal produsere kraft og når man ikke skal det. Det er målet på lang sikt, men det er fortsatt et langt stykke dit, sier Matheussen.

– Problemer med energimangel fins globalt, sier forsker Morten Goodwin.
Når forskere andre steder har jobbet med kunstig intelligens opp mot energibransjen, har de sett spesielt på om kunstig intelligens kan forutsi hvor mye strøm forbrukerne bruker fremover, slik at prisene kan skrus opp og ned.