Vil bruke luft til å lagre energi
Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.
Men hva om land og regioner som ikke er like heldige, kunne bruke luft som energilager i stedet for vann? I EU-regi jobber fagfolk nå for at dette skal bli en reell mulighet – gjennom forskningsprosjektet RICAS 2020, der Sintef deltar.
Forskerne vil bruke tomme, nedstengte bergrom som lagringsplass for energi.
Likner varme sykkelpumNoen få steder i verden er løsningen alt tatt i bruk. Den består i å bruke overskuddskraft til å komprimere luft, som så lagres i underjordiske hulrom. Når folk trenger energi, slippes luften ut igjen via en gassturbin som lager strøm. De få anleggene som finnes, brukes ofte til å regulere kraftsystemet som trengs gjennom døgnet.
Sykkelpumper presser luft sammen for å få øke trykket i dekket. Derfor blir de varme når vi bruker dem.
– Jo mer av kompresjonsvarmen trykkluft har i behold når den hentes ut fra et lager, jo mer arbeid kan trykkluften utføre etterpå. Og vi mener at vi skal klare å gjemme på mer av denne varmen enn det dagens lagringsløsninger kan. Dermed kan vi gjøre lagringen mer effektiv, sier Giovanni Perillo, prosjektleder for Sintefs del av RICAS 2020.
Egne bergrom som varmelager
Verdens to største lager for trykkluft ligger i Tyskland og USA. Dette er underjordiske rom som har latt seg vaske ut i saltformasjoner. Men her går mye av energien i trykkluften tapt. Årsaken er at anleggene ikke har egne systemer for lagring av varmen fra kompresjonen.
Deltakerne i RICAS 2020 har en oppskrift på hvordan de skal oppveie denne mangelen i framtidige underjordslager.
Sentralt står en slags ekstrastasjon de har lagt inn i lagringsløsningen sin.
- På ferden ned i det underjordiske skal den varme trykkluften føres gjennom et eget utsprengt hulrom som vil være fylt med knust stein.
- Luften vil gi fra seg varme til de knuste steinmassene.
- Mye av denne varmen vil steinene klare å ta vare på.
- Den kalde luften lagres i hovedbergrommet.
- Når luft herfra seinere passerer varmelageret på vei ut igjen, for å bli utnyttet til kraftproduksjon, vil luftstrømmen varmes opp av den knuste steinen og dermed bli mer energirik.
Billigere enn batterier
Sintefs prosjektleder forklarer at denne lagringsteknologien, ifølge beregninger, kan ta vare på hele 70 til 80 prosent av energien i trykkluften.
Tilsvarende tall for de fleste av dagens lagre er kun 45 til 55 prosent. Det vil si at bare halvparten av energien som ble brukt til luftkompresjonen, i dag lar seg produsere på nytt etter at den har vært lagret.
– Bak prosjektet ligger en tro på at vår løsning vil gi billigere energilagring enn det batterier noen gang kan gi. Det hele fordi levetida blir lenger og fordi kapitalkostnadene per kilowattime lagret energi blir lavere. Samtidig ser vi for oss at løsningen kan brukes nærmest uavhengig av bergforhold, sier Perillo.
Les mer i Forskning.no
EU-prosjektet RICAS 2020
Kommentarer
Om forfatteren
