Telenor øker utbyttet, men tynges av milliardnedskrivning
Telegiganten skriver ned oppkjøpet av den norske gründerbedriften Tapad med en milliard kroner, og avslutter dermed et år der overskuddet falt til tross for omsetningsvekst.
Telenor har lagt frem sine resultater for fjerde kvartal, og perioden er preget av effekter relatert til Vimpelcom og en større nedskrivning i Tapad på én milliard kroner.
Nedskrivningen skjer akkurat ett år etter at Telenor annonserte at de kjøpte Tapad av blant andre den norske gründeren Are Traasdahl for drøye tre milliarder kroner.
Telenor begrunner nedskrivninger med «lavere forventninger til vekst i det amerikanske markedet for digital annonsering».
Disse kommer et kvartal etter at Telenor i oktober varslet at de hadde skrevet ned virksomheten i India med ytterligere fire milliarder, samt nedskrivninger i Vimpelcom-investeringen. I 2012 måtte daværende Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas konstatere at verdier for 8,1 milliarder var skrevet ned i India.
Samtidig kan Telenor nå glede aksjonærene med at utbyttet foreslås økt fra 7,50 til 7,80 kroner per aksje for regnskapsåret 2016. Selskapet planlegger å betale ut beløpet i to under av 4,30 i mai og 3,50 i november som kommer.
Resultat etter skatt bedret seg fra -2,13 milliarder til 2,29 milliarder i fjerde kvartal, målt mot samme periode i fjor. På denne tiden i fjor var Telenor-tallene preget av en stor nedskrivning i den danske virksomheten, men til tross for forbedringen klarte ikke Telenor å møte analytikernes forventning om et resultat på 4,1 milliarder, ifølge konsensustall fra TDN/SME Direkt.
Til tross for et brutto driftsresultat (EBITDA) som økte fra 44,2 til hele 46,5 milliarder kroner, falt overskuddet for 2016 fra 3,4 til 2,8 milliarder kroner etter skatt.
Rapportert resultat per aksje for perioden ble 1,89 kroner, mens resultatet per aksje justert for blant annet Vimpelcom, nedskrivningene, andre kostnader og valutatap ble hele 9,53 kroner.
Selv om Telenors omsetning for 2016 økte fra 128,2 til 131,4 milliarder, bremset det opp i fjerde kvartal, da selskapets omsetning falt fra 33,5 til 33,1 milliarder mot året før. Det var ventet en omsetning på 33,5 milliarder også nå.
Omsetningsveksten før oppkjøp (organisk) falt også betydelig i fjor, fra 4,7 til 1,1 prosent. I fjerde kvartal bremset den opp fra 2,3 til 0,6 prosent.
– I 2016 fortsatte Telenor å øke omsetningen og vi leverte en rekordhøy EBITDA (brutto driftsresultat, journ.anm.). Vi gjorde store fremskritt innen nettverksutrulling i løpet av året for å støtte våre kunders økte databruk, sier konsernsjef Sigve Brekke i en kommentar.
Endrer utbytteformulering
Telenor kommer også med sine prognoser (guiding) for 2017, som omtrent på linje med den nedjusterte prognosen Telenor kom med i rapporten for andre kvartal i juli i fjor. Da nedjusterte Telenor sin opprinnelige prognose som ble lansert for nøyaktig ett år siden.
- Fra å vente en omsetningsvekst før oppkjøp (organisk) på 2–4 prosent på denne tiden i fjor, nedjusterte man i fjor sommer prognosen til 1–2 prosent. Den holder man på nå.’
- Samtidig nedjusterer de investeringsrammen som andel av omsetningen til 15–16 prosent. For ett år siden lå den rammen på 17–19 prosent, men i fjor sommer ble den nedjustert til 17 prosent.
- På den annen side venter selskapet en brutto driftsmargin på rundt 36 prosent i 2017,, noe som er opp fra 35 prosent fra prognosen i fjor sommer for 2016 og opp fra prognosen for 2016 for ett år siden på 33–34 prosent.
I tillegg endrer Telenor nå utbyttepolitikken sin.
Selskapet skriver nå at de har en «målsetting om årlig vekst i ordinært utbytte per aksje».
Det hadde de også før, men nå dropper man formuleringen om at utbytte skal ligge på 50 til 80 prosent av «normalisert resultat etter skatt».
Telenor åpner også for å bruke «tilbakekjøp av egne aksjer og/eller ekstraordinært utbytte vurderes i enkelte tilfeller».
Åpner for flere salg
Selv om Telenor har gjort stor suksess i flere av landene de har engasjerte seg i, som Myanmar, så har selskapet støtt på problemer i flere land. Det mest kjente er trolig India, der eksperter anslår at selskapet så langt har spyttet inn minst 25 milliarder uten å få noe særlig igjen.
Men Telenor sliter også i Danmark, på samme måte som rivalen Telia.
Selskapet vurderer å selge både India og andre virksomheter:
Som del av Telenors overordnede fokus på forenkling og prioritering, vil selskapet fortsette å søke en løsning for den indiske virksomheten, samt foreta en gjennomgang av andre eiendeler av mindre strategisk betydning, skriver selskapet.
Telenor nevner ikke Danmark med navn, men konsernsjef Sigve Brekke har flere ganger tidligere gjort det klart at selskapet må finne en løsning i både India og Danmark. Egentlig håpet han å få på plass en løsning i India i fjor høst, men foreløpig ser prosessen ut til å dra ut i tid, samtidig som det stadig kommer rykter i indiske medier om et mulig salg til andre aktører.
Så sent som i starten av januar ble det rapportert i Economic Times at Bharti Airtel vurderer å kjøpe Telenors indiske virksomhet for 350 millioner dollar.
Samtidig som ryktene svirrer rundt Telenor, har Vodafone denne uken bekreftet at de jobber med å fusjonere sin indiske virksomhet med Idea Cellular, som vil skape Indias største mobiloperatør.
Vurderer fiberutbygging i Asia
I Telenors oppsummering av kapitalmarkedsdagen er det særlig et budskap om understrekes:
– Telenor vil prioritere bedring av kontantstrømmen gjennom effektivisering og prioritering av ressurser, skriver selskapet.
Konsernsjef Sigve Brekke mener Telenor må bli bedre på å digitalisere kontakten med kundene, utnytte skalaeffekter i nettet og IT-systemene sine og ta i bruk mer avansert analyse av kundedata (kjent som «Big Data»).
Selskapet skriver at de også vil se på mulighetene for å satse på fiberutrulling i de fremvoksende markedene i Asia, med base i mobilnettene de allerede driver.
Vi har allerede sette dette arbeidet starte gjennom endringene i ledelsen som Telenor annonserte for kort tid siden.
Fremfor å ha sjefen for hvert enkelt land med i konsernledelsen, har Brekke nå innført «klynger» av land, som skal ledes av en av sjefene for de aktuelle landene. Det har blant annet ført til at Norgessjef Berit Svendsen nå har blitt overordnet ansvarlig for hele den skandinaviske virksomheten.
– Vår strategi vil bidra til å styrke selskapets kontantstrøm og støtte vår ambisjon om å levere økende utbytte til våre aksjonsære, hevder Brekke.
De konkrete finansielle målene frem til fra 2018 til 2020 er:
- Å levere en lav ensifret prosentvekst i omsetning før oppkjøp (organisk)
- Å redusere driftskostnadene med én til tre prosent i året
- Å ha en investeringsramme på rundt 15 prosent av omsetningen, før lisensutgifter er medregnet
- Å øke de årlige utbyttene