Omsetter for 1.300 milliarder

EU venter kraftig vekst innen fornybar energi i årene fremover, ifølge fersk rapport.

EU er på god vei til å nå målet om at en femtedel av medlemslandenes totale energiforbruk skal komme fra fornybar energi i 2020.

Andelen anslås til på 16,4 prosent ved slutten av 2015, ifølge en rapport fra EU-kommisjonen.

Hvis man kun ser på strømproduksjonen i EU, har fornybarandelen økt til 27,5 prosent i 2014. Den ventes å stige til 50 prosent innen 2030, skriver E24.

Den årlige omsetningen innen fornybar energi i Europa er nå på 1.276 milliarder kroner, og næringen sysselsetter mer enn en million mennesker, ifølge EU-kommisjonen.

Det er mer enn det dobbelte av omsetningen i Statoil, og viser at fornybarnæringen begynner å bli en viktig faktor i europeisk sysselsetting, i tillegg til at egen produksjon bidrar til å øke EU-landenes energisikkerhet.

Handelsblokkens klimapolitikk kan gi forretningsmuligheter for selskaper som leverer produkter og tjenester innen bransjer som vindkraft, solenergi og energisparing.

Innen 2030 kan EUs energiplaner skape ytterligere 900.000 arbeidsplasser, spår kommisjonen.

– Europa fortsetter med skiftet til ren energi. Det finnes ikke noe alternativ, sier klima- og energikommisær Miguel Arias Cañete ifølge E24.

– Fakta snakker for seg selv: fornybar energi er nå konkurransedyktig på kostnad og noen ganger billigere enn fossil energi, sysselsetter over en million mennesker i Europa, tiltrekker seg større investeringer enn mange andre sektorer, og har redusert importregningen for fossil energi med 16 milliarder euro, sier han.

– En hel industri bak
Særlig vokser markedet for havvind kraftig. Tyskland skal nå bygge ut 1.500 megawatt og Frankrike har planer om 3.000 megawatt havvind de neste årene. Det utløser en rekke milliardprosjekter hvor nordiske selskaper som Statoil, Vattenfall, Dong og Vestas kan delta.

– Noe som ofte forsvinner i debatten om fornybar energi er at det ligger en hel industri bak, sier Oliver Joy til E24.

Han er talsmann for vindkraftbransjens interesseorganisasjon Wind Europe, og forteller at det er 330.000 jobber i den europeiske vindkraftindustrien, direkte og indirekte.

– For eksempel produseres det kabler til havvindprosjekter i Finland og Italia, og noen av fundamentene lages i Polen. Selskaper som dette skaper tusenvis av jobber, sier Joy.

Han mener det ligger store forretningsmuligheter i dette markedet, som i stor grad har vært drevet av statsstøtte. Dette er i ferd med å endre seg, sier Joy.

– Utbyggerne venter ikke lenger på regjeringene. Energiskiftet kommer nå fra industrien, og ikke lenger så mye fra regjeringene, sier han.

Kutter importregningen
Sett fra Norge kan det virke som om Europa subsidierer kraft som ikke er lønnsom. Men statsstøtten til ren energi bør ikke ses på som en utgift, men som en investering i fremtidig uavhengighet, skriver EU-kommisjonen.

For hver kilowattime som genereres innad i EU, kutter medlemslandene nemlig utgiftene til kjøp av kull, gass og olje fra land som Russland og Norge, skriver E24.

Utbyggingen av fornybar energi kutter Europas årlige utgifter til import av fossil energi med 141 milliarder kroner, ifølge kommisjonen, og innen 2030 kan EU spare 514 milliarder kroner årlig.

Det tilsvarer hele Luxembourgs brutto nasjonalprodukt. Sats på disse 24 bransjene

Spredt produksjon
I motsetning til den sentraliserte kraftproduksjonen fra store kull-, gass- og kjernekraftverk, skiller fornybar energi seg ut med mye mer spredt produksjon.

Det bygges også store anlegg, blant annet havvindprosjekter på opptil 1.000 megawatt. Men svært mange sol- og vindprosjekter i Europa er små og lokale.

En årsak til dette er at de fleste europeiske forbrukere betaler langt mer for strøm enn de norske. Høye kostnader gjør at mange er villige til å investere for å kutte utgiftene.

En vanlig tysk familie på fire sparer 6.000 kroner per år på å installere et standard solcelleanlegg (4 kilowatt peak), ifølge EU-kommisjonen.

I Italia kan en familie spare 6.400 kroner på det samme.

Kommentarer

kommentarer