Regjeringa avviser skattekompensasjon for kraftfkommuner

175 kraftkommuner får til sammen 400 millioner i reduserte skatteinntekter i form av mindre eiendomsskatt til neste år. Siv Jensen sier nei til å kompensere for tapene via renteendring.

Striden står om den såkalte kapitaliseringsrenta – som slår inn når man skal beregne erstatning for fremtidig tapte inntekter. Jo lavere denne renta er, jo høyere blir erstatningen.

Vil ikke kompensere
Den relevante kapitaliseringsrenta er nå på 4,5 prosent, og det har over 200 ordførere og varaordførere bedt regjeringa gjøre noe med. Grunnen er at vannkraftverkene i år har sunket i verdi, på grunn av lav kraftpris de siste årene – og dermed får kommunene også inn lavere eiendomsskatt.

De mener de bør kompenseres for dette til neste år, for å unngå å måtte kutte i tjenester. Derfor har de bedt om at renta settes end til 3 prosent. Det sier regjeringa nå nei til – finansministeren lover å komme med en sak til Stortinget om dette, men sier i et brev datert 13. desember at det etter alt å dømme ikke vil kunne presenteres for Stortinget i år.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) reagerer på dette, og påpeker at det er tre år siden Stortinget først ba regjeringa vurdere renten i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.

400 millioner i tap
Totalt mister 175 kommuner 400 millioner til neste år sammenligna med 2016, ifølge LVK. Det betyr at tallene de oppgir, gjelder alle deres medlemskommuner.

Tallene er regnet ut av Sentralskattekontoret, og sies å skyldes at verdien for vannkrafteiendommene justeres fra årsskiftet. Den regnes blant annet ut fra gjennomsnittet av markedsprisene og omsetning fra vannkraftverkene, og siden kraftprisen har vært lav de siste fem årene, får det mye å si for verdiberegninga.

Kommunene frykter store konsekvenser. Luster-ordfører Ivar Kvalen sier til NRK at konsekvensene kan bli dramatiske. For Luster sin del tilsvarer tapet 12 millioner kroner i 2017.

– Dette rammer veldig mange kommuner i Sogn og Fjordane. Disse pengane blir nå tatt rett ut av driftsbudsjettet til kommunene. Det får konsekvenser for tjenestetilbudet i mange kommuner, sier han til kanalen

Enighet i budsjettforhandlingen
Hovedgrunnen til at kommunene hadde tro på at noe ville gjøres i år, er at regjeringa ble enige med støttepartiene om å vurdere å sette ned renta i årets budsjettavtale. Men Siv Jensen sier altså i brevet 13. desember at det ikke kan forventes at dette vil skje i år. LVK syns det er urettferdig at kommunene straffes for at budsjettavtalen kom seint.

– Kommunene mener dette skulle vært gjort i forkant av budsjettforhandlingene. Og at dårlig tid ikke er god nok grunn for at man ikke rettar opp et utilsikta skattebortfall, sier Caroline Lund i organisasjonen til NRK.

I utgangspunktet må det foreligge en avgjørelse i forkant av året for at det skal kunne gjelde fra 2017. Dermed vil trolig hele endringa utsettes med et år. Finansdepartementet, på sin side, mener at kommunene har hatt tid til å forberede seg på bortfallet av skatteinntekter. Det er ligninga for to år tilbake som legges til grunn for utregning av eiendomsskatt. Dessuten er det urimelig å forvente at staten skal kompensere for svingninger i kraftmarkedet, sier Jørgen Næsje til NRK. Han påpeker at etter en slik logikk ville det også være logisk at staten kuttet i overføringene til kommunene når kraftprisene er høye.

Kommentarer

kommentarer