EU-krav om energisparing irriterer Norge

Et strengt planregime for energi og klima er på trappene i EU. Krav om sparemål for energibruk kan føre til gnisninger.

EU-kommisjonen foreslår å innføre en helt ny styringsmodell for klima og energi. Forslaget er et sentralt grep i den såkalte Vinterpakken, en stor samling med lover og regler som EU-kommisjonen vil ha på plass for å gi retning til energipolitikken fram mot 2030.

I det nye systemet skal hvert enkelt medlemsland utarbeide integrerte nasjonale planer for klima og energi.

Forordningen er stemplet «EØS-relevant», noe som betyr at Kommisjonen i utgangspunktet mener den også skal gjelde for Norge, skriver Nationen.

Energisparing
Ett av kravene til de nye nasjonale planene er at de må inneholde et mål for energisparing.

Det kan by på problemer for Norge. Grunnen er at vi i dag produserer omtrent 10 prosent mer fornybar kraft enn vi bruker. Denne kraften har vi et uttalt mål om å bruke mer av hjemme, blant annet ved å lokke til oss mer kraftkrevende industri. Det rimer dårlig med EUs ønske om et sparemål.

For norske myndigheter virker det ufornuftig å tvinge fram dyre sparetiltak når kraften vi bruker, uansett er ren.

Norges forslag har vært å sette et mål for energiintensitet i stedet, det vil si et mål om å bruke mindre energi per krone. Energibruken kan da fortsette å vokse så lenge økonomien vokser raskere.

Håper på samarbeid
EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete sier til NTB at han håper på tett samarbeid med Norge når det nye styringssystemet skal sjøsettes.

– Det er alltid bra med felles systemer for hvordan vi gjennomfører våre nasjonale handlingsplaner, sier han.

Arias legger likevel ikke skjul på at arbeidet med å få på plass integrerte planer for klima og energi vil bli en komplisert øvelse. Norge er langt fra det eneste landet som kommer til å ha innsigelser, og det kan gå flere år før de nye forslagene går igjennom i EU-parlamentet og EUs ministerråd. De vil neppe gå igjennom uten endringer.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) understreker at ingenting er avgjort om hvordan Norge skal innlemmes i det nye systemet.

– Hvordan dette skal gjøres, vil måtte avklares i forhandlinger mellom Norge og EU. Dette blir en viktig diskusjon framover, sier han.

Uformell dialog
NTB er kjent med at EU-kommisjonens tekniske arbeidsgruppe allerede har startet en uformell dialog med Norge.

Noe av problemet er at de nye nasjonale planene blir så omfattende at det ikke vil være mulig å vente til alle detaljer er endelig vedtatt. Arbeidet med foreløpige planer må starte allerede nå.

Ifølge en EU-kilde er det for tidlig å si om Norge kan slippe unna noen av kravene.

– Men vi mener det vil være veldig fordelaktig hvis Norge kommer om bord, sier kilden.

Frivillige bidrag
Det nye styringssystemet er ment å bli et verktøy for å sikre at EU når sine overordnede mål for klima- og energipolitikken.

I klimapolitikken får hvert land et bindende nasjonalt mål. Norge blir etter alt å dømme fullt ut inkorporert i dette systemet.

Energimålene vil derimot kun bli bindende på EU-nivå. I de nasjonale planene skal landene melde inn sine frivillige bidrag til innsatsen for å nå disse.

Hvis de samlede bidragene ikke er store nok, vil Kommisjonen tillate seg både å henge ut bakstrebere og å foreslå forbedringer.

Kommentarer

kommentarer