Samtidig som energiforbruket i norske husholdninger er gradvis synkende, er effektbehovet økende hos kundene. NVE mener en overgang til effektbaserte tariffer både sender prissignaler til kundene og er mer rettferdig enn dagens tariffer med relativt lave fastledd og høye energiledd. Ved at effektuttak prises, kan forbruk flyttes og dermed spare norske nettselskap for investeringer. Dette vil igjen gi lavere kostnader for kundene, skriver KS Bedrift på sine nettsider.

En effektbasert tariff kan utformes på flere måter. Alternativene NVE har jobbet med er:

  • Målt effekt. Effektleddet baserer seg på enkelttopper, eller som et gjennomsnitt av kundens effektuttak over flere tidspunkt.
  • Time of use. Tariffen varierer gjennom døgnet i tråd med forventet uttak i nettet.
  • Tariff basert på sikringsstørrelse.
  • Abonnert effekt. Dette er en modell som kan minne om bredbåndsabonnement, og hvor kunden betaler et påslag for overforbruk.

Sprik mellom kunder og nettselskap…
Etter å ha gjennomført en undersøkelse blant både nettselskap og kunder, påpeker NVE at det er store sprik mellom hva kundene anser som ønskelig, og hvilke modeller bransjen selv anser som best. Mens strømkunder i undersøkelsen mente sikringsbasert og abonnert effekt er best, har signalene fra bransjen vært at målt effekt er å foretrekke.

På bakgrunn av dette ønsket NVE å diskutere et forslag som tar opp i seg elementer fra flere av modellene. Mens kunden betaler et på forhånd avtalt fastbeløp i måneden, påløper også en timespris for bruken utover det avtalte uttaket. Denne timesprisen endrer seg etter effektuttaket i nettet, med «gule» timer store deler av døgnet, og «røde» timer når belastningen er størst på morgenen og kveldstid.

«Det er viktig at reguleringene forstås av kunden. Man kan ikke innføre et system som er for komplekst til å bli forstått», kommenterte Asle Strand, fagleder i KS Bedrift Energi.

…og sprik internt i bransjen
Møtet, som foregikk i NVEs lokaler, tilkjennega at det også er sprikende syn internt i bransjen på hvordan effekttariffer skal utformes.

«Behovet for investeringer i nettet er ikke det samme overalt her til lands. Er det da fornuftig at alle nettselskap skal tvinges inn i den samme modellen?» spurte Strand.

Han påpeker det er mange hensyn som må balanseres mot hverandre – ikke minst må selskapene få dekket inn de tillatte inntektene gjennom inntektsrammemodellen.

Mye gjenstår
Velaug Mook, seniorrådgiver i seksjon for regulering av nettjenester i Elmarkedstilsynet, er prosjektleder for NVEs arbeidsgruppe som utformer forslaget til tariffstruktur. Hun sier det er mye som gjenstår før forslaget kan sendes ut på høring.

«Ingenting er klart før alt er klart. Nå må vi blant annet avgjøre hvor mye som skal nedfelles i en konkret forskrift, og hvor mye selskapene får mulighet til å velge selv. Det er viktig å understreke at det kan hende vi foreslår ulike modeller, hvor selskapene får en viss frihet til å velge», sier Mook til KS Bedrift.

Hun opplever det er et sterkt mandat fra bransjen til å se på tariffstrukturen.

«Hovedinntrykket fra høringsrunden er at bransjen ser behov for endring fra dagens energibaserte til en effektbasert tariffstruktur. For at nettselskapene skal ha kontroll på kostnadene, må de også ha kontroll på effektbehovet».