Protesterer mot kutt i eiendomsskatt

Sju ordførere i Møre og Romsdal protesterer mot regjeringens kutt i eiendomsskatte-inntektene fra vannkraftanleggene med 400 millioner kroner.

Totalt har 191 ordførere og varaordførere i Norge protesterer mot regjeringen forslag til endringer av eiendomsskatten. Sju kommuner i Møre og Romsdal protesten.

I siste helg undertegnet ordførere fra Høyre, Frp, KrF, V, Ap, Sp og SV en felles protest mot regjeringens kutt i eiendomsskatteinntektene fra vannkraftanleggene med 400 millioner kroner.

Ordførerne krever at regjeringen foretar en ny beregning av eiendomsskatten, basert på reelle markedsverdier av vannkraftverkene i tråd med gjeldende regler, og som vil opprettholde dagens skattenivå.

Grunnlaget for protesten er et inntektstap i 2017 på nesten 400 millioner kr, fordi regjeringen mener lavere kraftpriser innebærer et fall i markedsverdien av alle vannkraftanleggene i Norge på 54 milliarder kroner fra 2016 til 2017.

– Det sier seg selv at markedsverdien av kraftanleggene ikke har falt så mye på ett år. Hvis regjeringen hadde tatt hensyn til det lavere rentenivået ved beregningen av markedsverdien og ikke bare lavere kraftpriser, ville vi hatt samme markedsverdi og eiendomsskatt i 2017 som i 2016, sier talsperson for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, Torfinn Opheim, til NRK.

Lavere rente gir høyere eiendomsskatt.
Finansdepartementet kan fortsatt endre renten med virkning for eiendomsskatten i 2017. Da vil man unngå inntektsbortfallet i kommunene. Opheim kritiserer også regjeringen for å flytte skatteinntektene fra kommunene til staten:

– Redusert eiendomsskatt vil øke statens inntekter med om lag 300 millioner kr. Beregningen av markedsverdien er uriktig, og staten inndrar gjennom dette distriktenes egne verdier, stikk i strid med regjeringspartienes partiprogrammer hvor det heter at kommunene skal beholde en større del av verdiene der de skapes, sier Opheim.

Opheim påpeker at det er en bred, tverrpolitisk reaksjon fra et samlet Distrikts-Norge som nå ber regjeringen videreføre prinsippet om at de distrikter som avstår sine naturressurser til storsamfunnet har krav på en rettmessig andel av den verdiskapingen disse ressursene gir opphav til.

Vil legge til rette for utbygging
Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet skriver i en kommentar at Regjeringen ønsker å legge til rette for utbygging av lønnsom vannkraft. Gode skatteregler for vannkraften spiller en viktig rolle, både i omleggingen til et mer vekstvennlig skattesystem og for å legge til rette for utbygging av lønnsom vannkraft.

Næsje sier videre at Regjeringen ikke har foreslått å kutte kommunenes eiendomsskatteinntekter fra vannkraftanlegg. Hovedårsaken til at eiendomsskatteinntektene faller fra 2016 til 2017 er reduserte kraftpriser. Økte kraftpriser har vært en viktig årsak til at kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk har økt fra rundt 1 mrd. kroner i 1999 til 1,8 mrd. kroner i 2017. Når kraftprisene faller, vil eiendomsskatteinntektene tilsvarende gradvis falle. I skattegrunnlaget for 2017 er høyprisåret 2010 byttet ut med året 2015 da kraftprisene var lavere. Ettersom eiendomsskatten beregnes på grunnlag av likningen to år tidligere, har kraftkommunene hatt mulighet til å gjøre seg kjent med at endrete kraftpriser gradvis vil påvirke eiendomsskatten. Lavere kraftpriser gir mindre inntekter til energi-selskapene og dermed mindre verdier å fordele mellom kraftverkseierne, kommunene og staten.

Statssekretæren ser at reduserte inntekter gjør prioriteringene i kommunene tøffere, men hvis man mener staten skal kompensere kommunene for lavere inntekt fra vannkraft kunne det være logisk at staten også trakk inn kommunenes høyere skatteinntekter fra kraft i perioder med høye kraftpriser. Det tror han ikke kommunene ønsker.

Kapitaliseringsrenten benyttes til å verdsette kraftanlegg i eiendomsskatten. Kapitaliseringsrenten bør uttrykke en langsiktig risikofri realrente tillagt en risikopremie. Renten har ligget fast de senere årene på 4,5 pst. Det er ikke faglig grunnlag for å redusere kapitaliseringsrenten.

Regjeringen legger ikke opp til å endre skatteregimet for eiendomsskatt på vannkraft, avslutter Jørgen Næsje.

Følgende ordførere i Møre og Romsdal har undertegnet protesten

FOTO: NRK

Lilly Gunn Nyheim. Ordfører Surnadal (Ap)

• Ståle Refsti. Ordfører Sunndal (Ap)
• Lars Hustad. Ordfører Rauma (Høyre)
• Rolf Jonas Hurlen. Ordfører Nesset (Høyre)
• Magnar Dalsegg. Varaordfører Rindal (Høyre)
• Arne Sandnes. Ordfører Norddal (Sp)
• Ola Heggem. Ordfører Rindal (Sp)

Kommentarer

kommentarer