Norge kan få 57.000 overflødige ingeniører

Med mindre de får innpass i nye næringer.

Et godt eksempel på at prognosen for ingeniørene kan være i overkant negativ, finner vi i tjenesteyrkene. Dette er blant dem som vil sysselsette en større andel mennesker de neste 20 årene.

Samtidig er dette et område som vil ha behov for en teknologisk utvikling fremover, blant annet innen helse og omsorg, hvor det tradisjonelt ikke har vært ansatt spesielt mange ingeniører, skriver Teknisk Ukeblad.

– Potensialet for å utvikle teknologi her er stort, nettopp fordi det er et presserende behov for å øke produktiviteten. Vi har for få folk til å arbeide innen omsorg. Det vil kunne gi jobber i disse næringene til ingeniører, og bidra til at det blir flere jobber for yrkesgruppen enn vi har fått fram i rapporten, understreker Sparrman.

– Å nyttiggjøre seg i andre næringer blir viktig for ingeniørene og sivilingeniørene fremover, konkluderer hun.
•Ble oppfinner: Røykdykker Trond fant opp brannsystemet han har savnet i 20 år

Ligger bak andre land
Are Turmo, kompetansedirektør i NHO, er ikke bekymret for at Norge skal få et stort antall overflødige ingeniører i tiårene fremover.

Han peker på at medlemsbedriftene deres alt i et kort og mellomlangt perspektiv vil ha et stort behov for flere ingeniører og realister.

I internasjonal sammenheng har Norge dessuten en svært lav andel kandidater med teknologisk bakgrunn, langt bak andre OECD-land og EU-land.

– Skal vi klare å være konkurransedyktige, så må Norge har mer høyteknologisk kompetanse enn det vi har i dag. Hadde vi allerede hatt en høy andel ingeniører og realister sammenlignet med andre, så hadde vært noe annet. Dette er en ambisjon vi må ha, teknologisk kompetanse må komme mer i bruk enn det vi ser i dag, sier han til Teknisk Ukeblad.

Ingeniørjobber i automatisering
Og han ser flere områder hvor ingeniører vil bli tatt i bruk mer enn i dag. Noe som vil kunne veie opp for de enorme overskuddstallene i framskrivingen til SSB.

Først og fremst nevner han automatisering og robotisering.

– Dette er noe som vil slå an for fullt i løpet av kort tid. Vi ser at dette er noe som vil komme på mange områder, og som vil være en gjennomgripende trend i mange bransjer og sektorer. Det vil øke behovet for teknologisk kompetanse mye, poengterer Turmo.

I tillegg trekker kompetansedirektøren frem marin teknologi, livsvitenskap og velferdsteknologi, som teknologiske områder med vekstpotensial.

Han har dermed ingen kvaler ved å fortsette å fremme teknologiske fag, for unge som skal velge yrkesretning.

– Vi synes absolutt at å studere ingeniørfag og realfag fortsatt er et trygt valg. Og ikke minst er det et samfunnsøkonomisk viktig valg, understreker Turmo.

– Krystallkulen trenger ikke være blank en gang
Heller ikke i ingeniørfagforeningen Nito er de spesielt bekymret for tallene fra SSB. President Trond Markussen påpeker at en framskriving bygger på hvordan verden har sett ut og bruker det til å predikere hvordan skal være om noen år.

– Verden nå er i en rivende utvikling, ting skjer fort, mye nytt dukker opp. Mange av jobbene vi skal ha fremover aner vi ikke noe om ennå. Det som er sikkert er at mye vil være knyttet opp mot teknologi. Og for å se det trenger ikke krystallkulen være spesielt blank en gang, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Teknologi krever teknologisk kompetanse, teknologisk kompetanse det er oss, ingeniørene, legger han til.

Markussen mener det ikke er noen fare for at ingeniører skal bli overskuddsvare, heller motsatt – en mangelvare.

– Ja, det er mange ingeniører som i dag er rammet hardt av oljenedturen. Men fremover vil vi både ha bruk for de klassiske ingeniørene som vi har nå, som jobber i en kommune eller i byggebransjen og lignende. Men vi får også ingeniørretninger vi ennå ikke har tenkt på en gang, forklarer han.

– Fantasien som setter grenser
Markussen trekker frem konsept som Uber og Airbnb, som få forutså, men som virket selvsagte da de først var her.

– På samme måte ser vi også hvordan vi fremover kan fortsette å forenkle, forbedre, gjøre smartere. Vi gjør husene våre mer intelligente. Oslo kommune jobber med et system for at parkeringsplassen selv skal fortelle deg at den er ledig. Det er ikke teknologien, men fantasien vår som setter grensen, påpeker Nito-presidenten.

Da vil det trengs ingeniører og teknologer både til å drifte og vedlikeholde disse systemene, men også til å tenke ut nye løsninger.

– Derfor er jeg ikke så redd for tallene fra SSB. Det som er viktig er å si til unge at det er lurt å velge teknologiutdanning. Fremtiden vil skapes av de som går på videregående skole nå, poengterer Markussen.

Kommentarer

kommentarer