Beskjeden interesse for strømstyring

William Throndsen, som nylig leverte sin doktoravhandling ved NTNU om bruk av smarte strømmålere (AMS), mener strømselskapene overdriver hvor interesserte folk flest egentlig er i å styre sin egen strømbruk.

Han tviler også på at det har noen stor egenverdi at kundene selv skal ha en aktiv rolle i det det grønne skiftet.

– Men på ett eller annet tidspunkt oppsto en ryggmargsrefleks, en automatikk i alle forskningsprosjekter og teknologiutviklingsprosjekter som har med AMS å gjøre, om at brukeren må være en aktiv del. Hver gang det er en debatt, skrives det masse fyndord om brukernes rolle uten at man har noen klar definisjon om hva det skal være utover at den er veldig viktig og positiv, og at det skal være utvetydig positivt for kundene, siden de vil glede seg over å innta rollen, at de vil få mer makt og kontroll til spare penger ved å redusere strømbruken ved effekttoppene, sier Throndsen.

– Hype
– Men om man forsøker å dekonstruere dette, innebærer det at kundene er nødt til å ta et større ansvar og bruke mer tid og krefter på det for å få ut en gevinst. Slik sett tror jeg kanskje det er litt «hype» å snakke om «frigjorte» strømkunder, siden strømkundene må jobbe hardere enn før for å få noe igjen for det, sier Throndsen til Teknisk Ukeblad.

Slik det er nå, må nemlig kundene gjøre en egeninnsats for å hente ut informasjon om strømforbruket og redusere det.

– Jeg har snakket med kunder som sier at de ikke er spesielt interessert i å gå inn på nettsiden og kikke på sitt eget forbruk. Dette er det først og fremst de spesielt interesserte som gjør. Kanskje rundt 10 prosent av befolkningen er relativt interessert i å fylle rollen som ekspertene har laget for dem. For de resterende nitti prosentene må man gjøre noe ekstra, sier han.

– Atferdsendringene vil ikke komme bare med at man henger et nettbrett med timesforbruket på kjøleskapet, sier Throndsen.

Har 150 mill til overs til huseiere: Klarer ikke bruke opp pengene

– Usunn forventning
Han mener at strømbransjen hadde hatt godt av å komplisere bildet til brukeren.

– Men det er man ikke så glad i, for man innser at det blir en vanskelig jobb å få med brukerne. Det tror jeg alle innerst inne vet. Derfor tyr man til fyndordene for å rettferdiggjøre at man skal installere det. Men da ender man opp med en usunn stor forventning av hva forbrukeren kommer til å utrette med AMS, og man vil ende med å bli veldig skuffet over at endringene lar vente på seg, sier Throndsen.

Han mener likevel at det finnes lavthengende frukter, spesielt knyttet til automatisk kortvarig kutt i strømforbruket til varmtvannsberedere og romvarme når belastningen i nettet er høyest.

– Om alle hadde gjort det, hadde man kommet veldig langt i å gjøre noe med effekttoppene. Men i dag er det veldig få aktører på markedet som gjør dette. Man venter nok på at tariffene endrer seg slik at det koster mer å bruke strøm når forbruket er høyest, sier han.

Throndsen tror folk har en grunnleggende sans for å gjøre fornuftige ting.

– Men da må innsatsen svare til gevinsten. Da er det en fordel at ting gjøres automatisk for folk, så de slipper å tenke på det, sier han.

• Norsk teknologi gjør ørkenen grønn: Nå bygger de tre ganger større enn planlagt

– Fryktelig billig strøm
Direktør Kristian Helland i Lyses datterselskap Smartly, som tilbyr smarte løsninger for styring av varme, lys, dører og ventilasjon i hjemmet, er enig i mye av det Throndsen sier.

– Det kommer an på hva man snakker om. Ser man isolert på varmestyring i hjemmet, har det fått veldig mye hype. Men for en sluttbruker er det ikke noe å bli rik på, vi har fryktelig billig strøm i Norge, sier Helland.

Han understreker imidlertid at det ikke kun handler om varmestyring, men om den helhetlige energistyringen i hjemmet.

– Vi jobber mot at mest mulig skal være automatisk, men det er ikke lett å få til. Og jo lavere strømprisene er, desto vanskeligere er det å synliggjøre en besparelse. Men effekttariffene kommer jo, og da blir det plutselig mye mer relevant, sier Helland.

Automatikk viktig
Lyse har ifølge Dagens Næringsliv tapt over 400 millioner kroner på sin satsing på smarte hjem. Helland tror imidlertid fremdeles at det vil være penger å tjene på smart strømstyring i hjemmet i fremtiden, og at potensialet ligger i bundlingen av ulike produkter for energistyring i hjemmet.

– Vi må se sammensetningen av solceller på taket, styring av varmtvannsberederen, av elbillader i garasjen. Når strømprisene går oppover, som selvfølgelig alle i kraftbransjen håper på, vil dette gi verdipåslag både for kundene og for oss, det er det ingen tvil om, sier Helland.

Automatikk vil da være nøkkelen.

– I det øyeblikket hjemmet har en intelligens som skjønner når jeg kommer hjem og når jeg reiser og når folk sover, og kan justere direkte og automatisk, da tror jeg virkelig dette kan spre seg. Det er det vi sikter etter, sier han.

Kommentarer

kommentarer