Statnett opprettholder investeringsnivået i strømnettet
Statnett planlegger å investere 40-50 milliarder kroner i nettanlegg til 2020.
Dette kommer frem i Oppdatert investeringsplan 2016, som selskapet har sendt Norges vassdrags- og energidirektorat. Investeringsnivået er det samme som varslet i Nettutviklingsplanen for ett år siden.
Det vil være svært høy byggeaktivitet de nærmeste årene. For de aller fleste utbyggingsprosjektene som er planlagt frem til 2020, er det fattet investeringsbeslutning. Mange prosjekter er også under bygging. Dermed er det liten usikkerhet om investeringsnivået for denne perioden.
–I fjor investerte vi nærmere 5 milliarder kroner i strømnettet. Da bygget vi nesten 140 km ledninger, fem transformatorstasjoner ble ferdigstilt og flere stasjoner ble utvidet. Vi har startet opptrappingen til det som er en historisk høy utbyggingsaktivitet. I perioden 2016-2020 vil vi bygge over 1 400 km ledninger, ca. 1 350 km kabler og starte opp byggingen av 20 nye transformatorstasjoner, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett.
Statnett skal bygge kostnadseffektivt
–Vi skal bygge samfunnsmessig rasjonelle nettanlegg, og vi legger stor vekt på å finne de effektive løsningene. Vi må identifisere de riktige prosjektene og bygge hvert prosjekt på rett måte. En systematisk og målrettet teknologiutvikling, kvalifisering og standardisering gjør oss stadig bedre i stand til å bygge sikkert og kostnadseffektivt. Samtidig reduserer vi kostnadene gjennom å utvikle spesialiserte anskaffelsesteam og få flere konkurransedyktige leverandører, forteller Borgen.
HMS-hensyn, ny kraftproduksjon og endret forbruk kan påvirke planene
Statnett arbeider også med en omfattende handlingsplan for HMS som kan påvirke tidspunkt for gjennomføring av prosjekter.
–Ett av tiltakene er å være mer til stede på byggeplassene med egne medarbeidere, og utsettelse av prosjekter er et aktuelt tiltak for å frigjøre ressurser til dette. I tillegg vil færre samtidige byggeaktiviteter i seg selv redusere HMS-risiko og legge til rette for økt kontroll for hver kilometer vi bygger, sier Borgen.
Også beslutninger om ny kraftproduksjon vil påvirke nettplanene de kommende årene. Fristen for å delta i elsertifikatmarkedet går ut i 2021, og for mange fornybarprosjekter er det viktig å kunne ta del i dette markedet.
–God koordinering mellom planlegging og investeringsbeslutning for ny produksjon og nettanlegg er avgjørende for å lykkes i en forutsigbar og rasjonell utvikling av begge deler, påpeker Borgen.
–Det er nå for kort tid til å få på plass store nye anlegg innen 2021, utover de vi allerede har planlagt. De som har planer som utløser mindre tiltak i transmisjonsnettet, må varsle oss om det i løpet av året.
I tillegg kan store endringer i forbruket påvirke behovet for nye ledninger.
Større usikkerhet om investeringene etter 2020
Behovet for investeringer etter 2020 er mer usikkert.
–Vi vil ha utbyggingsprosjekter for å sikre strømforsyningen og for å legge til rette for handel med kraft mellom ulike områder, men vi forventer et noe lavere investeringsnivå enn det vi har nå, sier Borgen.
–Nye modeller i kraftmarkedet, ny teknologi og innføring av smarte strømmålere er eksempler på endringer som kommer. Disse endringene vil påvirke behovet for nye strømledninger på lengre sikt.
Også utviklingen i de andre nordiske landene er viktig for det norske strømnettet.
–Et sterkere samarbeid mellom de nasjonale nettselskapene i Norden vil påvirke måten vi planlegger og drifter nettet på, avslutter Borgen.