Øst-Finnmark kan få gasskraftverk

Statnett tror ikke vindkraften blir lønnsom nok til å bygge kraftlinje.

Kravet om at nye oljefelt i Barentshavet skal elektrifiseres, fikk tirsdag et skudd for baugen da Statoil droppet planene om kraft fra land for Johan Castberg-utbyggingen.

I en ny analyse som Statnett presenterer denne uken, strør de salt i såret på miljøbevegelsen, som krever at CO2-utslippene i oljenæringen må slutte å vokse.

Studien hevder nemlig at lokal gasskraft i Øst-Finnmark for å dekke økt forbruk i petroleumsnæringen sannsynligvis vil være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn å bygge ny høyspentlinje dit. Dette til tross for at ny linje også ville gitt rom for utbygging av vindmøller. Forutsetningen er imidlertid at man legger en lav CO2-pris til grunn, skriver Teknisk Ukeblad.

«For at elektrifisering av store petroleumsinstallasjoner i Øst-Finnmark skal være samfunnsøkonomisk rasjonelt, må kostnaden ved egenforsyning [gasskraft], for eksempel ved høyere CO2-pris, i fremtiden være høy», skriver selskapet.
To nye gassanlegg
I 23. konsesjonsrunde i vår tildelte norske myndigheter tre utvinningstillatelser i Barentshavet Sørøst, nord for Øst-Finnmark.

Statnett mener det kan være mulighet for at det bygges inntil to nye landbaserte gassprosesseringsanlegg i Finnmark perioden 2025-35, i tillegg til flere installasjoner til havs. Disse vil hver trenge mellom 150 og 230 MW.

Med stor vekst i petroleumssektoren både øst og vest i Finnmark, vil gasskraftverkene kunne øke Norges CO2-utslipp i størrelsesorden 1,5 millioner tonn, ifølge analysen. Til sammenligning slapp Norge i fjor ut 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

I Statnetts analyse heter det imidlertid også at «ved høyere CO2-kostnader, for eksempel dersom vi inkluderer CO2-avgift på norske utslipp, er nettkonseptene robust bedre enn alternativet med egenforsyning».

Les mer i Teknisk Ukeblad
Vindkraft ikke lønnsomt nok
I Finnmark blåser det mye og jevnt, og det er store planer for vindkraftutbygging. Det gitt eller søkt konsesjon til om lag 2000 MW vindkraft som ikke er utbygd. Om lag 300 MW har fått konsesjon, 225 MW av dette i Øst-Finnmark.

Statnett skriver imidlertid at det er lite sannsynlig at vindkraftutbygging alene kan bære kostnaden av å bygge nytt 420 kV nett i Finnmark.
Risiko for konflikt
Selskapet understreker dessuten at ny linje til Øst-Finnmark vil ha store negative miljøvirkninger, og at store deler av fylket er definert som inngrepsfritt (Inon) som har vernede fugle- og dyrearter.

Området er viktig for samisk reindrift, og det finnes mange spor av samiske kulturminner i området.

«Til det er den samfunnsøkonomiske gevinsten av ny vindkraft for lav og usikker. Samlede drifts- og vedlikeholdskostnader for vindkraft er høyere enn kraftprisen i dag, og det er tvilsomt at inntjeningen på lang sikt kan bli så høy at det i tillegg kan forsvare omfattende investeringer i nettet», skriver Statnett.

Vindkraft uten nett duger ikke til å forsyne petroleumsindustrien, siden kraftforbruket er konstant, mens vindkraftproduksjonen varierer, påpeker Statnett.
Les mer i Teknisk Ukeblad

Kommentarer

kommentarer