Spennende krim om manipulering av strømprisene

Spillet om strømprisene har pågått kontinuerlig i Norge siden vi fikk et marked for omsetting av elektrisk kraft i 1992 med energiloven. Før hadde vi bare et marked for handel mellom kraftselskapene som ble drevet på forlengst nedlagte Statnett Marked. Dette er temaet for Hogne Hognsets krim: Mafiela, som lanseres i dag.

Hovedpersonen er Fred Kvarme som i romanen er født på Orkanger i Sør-Trøndelag på samme dag som Hydros og Senterpartiets Eivind Reiten kom til verden i nabofylket Møre og Romsdal. Kvarmes politiske karriere er i hovedsak lik Eivind Reitens. Han var olje- og energiminister da Energiloven ble kjørt igjennom i 1990. Det var et kupp som ble gjennomført. Også romanfiguren Kvarmes karriere i Hydro er lik den tidligere generaldirektør Eivind Reiten hadde i Hydro-konsernet fram til han ble statsråd.

Reiten ble direktør i Hydro Energi i 1988 og fikk ansvaret for Hydros vannkraftressurser. Hydro var Norges nest største kraftprodusent etter Statkraft. Rundt 1960 la Hydro ned det meste av gjødselproduksjonen på Rjukan. Hydro produserte selv den kraften som ble brukt i gjødselsproduksjonen. Denne kraften ble nå ledig og ble solgt til priser som Hydro mente var for lave. Høsten 1989 ble Reiten olje- og energiminister og fikk vedtatt ny energilov. Dermed kunne Hydros kraftoverskudd selges til høyere priser enn tidligere etter hvert som nytt sentralnett gjorde det mulig å frakte kraften til nye kunder. Et år seinere igjen over Ap-regjeringmakten, og Reiten gikk deretter tilbake til Hydro og ble seinere konsernsjef i Hydro.

Strøm blir handelsvare
Fram til 1990 var vannkraften sett på som en naturressurs som skulle brukes for å videreutvikle det norske samfunnet. Ny vannkraft ble bygget ut i takt med forventninger om økt behov. Strømprisen dekket det det kostet å bygge ut og drive kraftverkene. Strømmen skulle gi folk lys og varme og industrien billig strøm til verdiskapning og nye arbeidsplasser.

Vannkraften er i historiske perspektiv langt viktigere for velstanden og verdiskapningen i Norge enn oljen, men gjennom dette kuppet i 1990 ble kontrollen med vannkraften overført til kraftaktørens manipulering i et marked.  Ap og SV gikk imot Reitens energilov, men Ap iverksatte den med Jens Stoltenberg som olje- og energiminister da Ap overtok regjeringsmakta i 1993. Den gjorde strøm om fra infrastruktur, som vei og tog, til handelsvare på ligne med biler og pitza.

Vikarprest
Det er vikarpresten Siri Wickstrøm som nøster opp trådene i det spennende dramaet som romanen avdekker. Hognset har skrevet fire krimbøker om beslektede temaer. Han debuterte i 2010 med Varsleren hvor han blant annet flettet inn en god beskrivelse av hvem som manipulerte fram den såkalte strømkrisen i Midt-Norge for snart ti år siden. Før hadde han skrevet en bok om salget av naturgass. Den boka ble ikke lest av så mange. Men krimbøkene hvor han legger inn fakta om olje, naturgass og vannkraft, har fått mange lesere.

Hognset ble krimforfatter først da han var sytti år. Mafiela er hans femte krimbok. Dette er krim uten overdreven vold og effektmakeri. God og spennende underholdning som du samtidig lærer noe av. Som dette:

Får europeiske strømpriser med kablene
Etter 2020 tyder mye på at kraftbransjens strev for å få opp strømprisene vil lykkes. Da vil eksportkapasiteten ut av Norge bli økt med femti prosent med nye kabler til Tyskland og Storbritannia. Det vil gi økt eksportinntekter til kraftselskapene. Men det viktige ligger ikke der.

Det er ikke de økte inntektene på de fem prosentene som vi eksporterer som betyr så mye. Det er at vi vil importere høyere strømpriser fra Europa. Det er det som for alvor vil få millionene til å trille inn i kraftselskapene.

Vår nåværende regjering går nå inn for å la private eiere bygge nye kraftkabler som skal frakte strøm ut og inn av Norge. Det vil føre til at det norske samfunnet – det vil si du og jeg – mister enda mer av verdiskapningen fra vannkraften og regnet, som er en ressurs som ingen kan si at de eier.

I  2020 vil vi ifølge Statnetts ferske prognose få en strømpris på 28 øre per kilowattime i Norge i gjennomsnitt over året. I 2030 vil den øke til 41 øre. Det er omtrent en fordobling fra dagens nivå. Det er et nivå som sannsynligvis vil knekke den kraftkrevende industrien i Norge.

I et normalår produserer vi 135 milliarder kilowattimer strøm i Norge. Når strømprisen går opp ett øre – et enste øre – betyr det 1,35 milliarder kroner mer til kraftselskapene. To øre utgjør 2,7 milliarder kroner. Ti øre høyere strømpris utgjør 13,5 milliarder i året. Hvert år i all framtid.

Nå vil regjeringen også la private eiere slippe til i Statkraft, som kontrollerer over halvparten av vannkraften i Norge. Det vil betyr enda mindre av verdiskapningen til fordeling av deg og meg, selv om det er vi som betaler milliardene gjennom våre strømregninger.

Det kan åpenbart skrives mange nye krimbøker om spillet om hvem som skal ha verdiene fra vannkraften.

Hogne Hongset:
Mafiela
Spenningsroman
Hobi Forlag
2016

Kommentarer

kommentarer