Kampen om strømmen

I regnfylte Bergen skjerpes konkurransen, fordi forbrukerne tar bevisste strømvalg, skriver konkurransedirektør Lars Sørgård.

Det som utløste konkurransen den gang, og som også har skjedd ofte senere, var mye nedbør. Alle produsentene satt med masse vann i magasinene, og dermed stor mulighet for å produsere mye kraft. Hver av dem visste at dersom de ikke satte prisen ned, ville noen andre gjøre det og overta salget. Mye regn skapte dermed et kappløp om å vinne markedet, og prisen ble presset så langt ned at ingen tjente penger i en periode. Produsentene var fortvilte over at de underbød hverandre i kampen om å vinne kundene, samtidig som de så at det var hver enkel produsents fornuftige valg som førte til en slik situasjon.

Vi tar kanskje for gitt at systemer fungerer på en tilfredsstillende måte. Tørrår gir behov for sparing, og prisene presses opp. Høye priser i perioder er også en del av vel fungerende kraftmarkedet, fordi det hjelper oss å bruke mindre kraft når det er lite vann i magasinene. Det er imidlertid ingen selvfølge at systemet fungerer tilfredsstillende.

Frem til tidlig 90-tallet var det ikke konkurranse i kraftmarkedet. Det fantes ikke en fri kraftbørs som gjennom konkurranse kunne oppmuntre produsentene til bruk av alt vannet. En ikke ubetydelig andel av vannet gikk til spille, ved at vann ble sendt forbi driftsklare turbiner som kunne produsert strøm. På den måten var det mulig å opprettholde relativt høye priser. Det er blitt antydet at i snitt ble 5- 6 prosent av vannet sendt på havet uten at det ble benyttet til å produsere strøm. Regnet utløste ikke på samme måte som i dag konkurranse og derigjennom lave strømpriser.

I dag er situasjonen annerledes. Hver eneste dag konkurrerer selskapene på kraftbørsen, ved å sette priser for levering hver time i det påfølgende døgnet. Over tid har det vært store svingninger i prisene på strøm i Norge. Når det er mye nedbør, presses prisene betydelig ned. Du som forbruker har mulighet å ta direkte del i den gevinsten som skapes ved konkurranse hver dag og hver time. Det skyldes at du har mulighet for å inngå en avtale om strømpris der det du betaler er koblet til prisen på kraftbørsen

En aktiv styring har bidratt til et marked med mange aktører og sunn konkurranse. Markedet har gradvis blitt utvidet, fra et norsk til et nordisk marked. Det bidrar til å redusere faren for utnyttelse av markedsmakt. I 2002 grep Konkurransetilsynet inn mot Statkrafts oppkjøp av to av sine konkurrenter, Agder Energi og Trondheim Energiverk (TEV). De to vedtakene ble delvis eller helt omgjort av departementet i ettertid. Slik sett var det tilsynelatende inngrep uten særlige direkte virkninger på strømprisen.

Men selv om de såkalte direkte virkningene av de to inngrepene var beskjedne, har inngrepene utvilsomt hatt store indirekte virkninger. Vi har ikke sett noen større oppkjøp senere i det norske kraftmarkedet. Hver dag nyter vi som forbrukere fortsatt godt av at inngrepene den gang har bidratt til å hindre en monopolisering av kraftmarkedet.

Det illustrerer at en effektiv fusjonskontroll kan få næringen på andre tanker enn å fusjonere, og dermed kan enkeltinngrep ha langsiktige virkninger på strukturen i konkrete markeder. En kunne tenkt seg at det er aktører som ønsker å utfordre status quo, og hvis så hadde skjedd ville en ventelig endt opp med mindre konkurranse og dermed høyere priser

For at du som forbruker fullt ut skal nyte godt av lave strømpriser, er det imidlertid en stor fordel at du følger med og gjør noen bevisste valg. Prisoversikten til Forbrukerrådet på strom.no forenkler valget og gir deg mulighet til å spare flere tusenlapper hvert år hvis du skifter til den billigste leverandøren for deg.

Bor du i Bergen og har et ganske så normalt strømforbruk på rundt 20.000 kWh årlig, er det om lag 4000 kroner årlig i forskjell mellom laveste og høyeste pris på strom.no. De bevisste forbrukerne kan følgelig dra stor nytte av den daglige konkurransen i markedet. Deres aktive handlinger vil også bidra til at det blir lavere priser generelt i markedet, og dermed økt konkurranse til fordel for andre og mindre bevisste forbrukere. Regnfylte Bergen bidrar således til skjerpet konkurranse og en sunn privat økonomi gjennom at mange forbrukere tar bevisste strømvalg.

 Lars Sørgård
Konkurransedirektør

Kronikken er tidligere trykket i BT

Kommentarer

kommentarer