Strømregningen ble 3400 kroner dyrere i fjor enn i 2017

I fjor økte den gjennomsnittlige kraftprisen med 35 prosent sammenlignet med 2017. Kraftutvekslingen med utlandet får mye av skylden for det, ifølge NVE.

Den norske kraftprisen endte på 42 øre/kWh i 2018, noe som er det høyeste kraftprisnivået siden 2010, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Fjorårets kraftpris ble med det 35 prosent høyere enn i 2017.

For en vanlig strømkunde med et forbruk på 20.000 kWh økte strømregningen med rundt 3400 kroner i 2018 sammenlignet med året før, anslår NVE.

Da er også moms, påslagene fra strømselskapene og nettleien inkludert.

Prisene i Europa påvirker norske priser
Økte kull- og gasspriser, samt en fordobling i kostnaden på CO2-kvoter, økte kostnaden for kraftproduksjon i Europa.

Dette påvirket også de norske kraftprisene gjennom mye handel med utlandet.

– Kraftmarkedene i Norden og Europa er nå så integrerte at brenselspriser får direkte innvirkning på norske kraftpriser. Det er kostnaden for fossil kraftproduksjon med CO2 som setter prisen for strømmen vi eksporterer og importerer, sier Anne Britt Leifseth, konstituert vassdrags- og energidirektør, i en kommentar til egne nettsider.

– Utveksling med utlandet styrker imidlertid forsyningssikkerheten og gjør oss mindre sårbare for svingninger i nedbør og tilsig, legger hun til.

Et år med store variasjoner i nedbør og tilsig
I Norge utgjør vannkraft rundt 95 prosent av all elektrisitetsproduksjon, og da er naturligvis nedbør og tilsig svært avgjørende.

2018 bød på ekstrem variasjon, hvor vi gikk fra en rekordtørr sommer og rett inn i en høst med historisk mye nedbør.

– Det har vært et ekstraordinært år med stor usikkerhet i tilgang på vann til vannkraftverkene. Den ekstreme nedbøren i høst gjorde at Norge fikk dekket inn mesteparten av underskuddet fra tørkesommeren, sier Leifseth.

For året som helhet kom det 13 TWh mindre nedbør enn normalt, mens tilsiget totalt endte på normalt nivå.

Økt elektrifisering ga ny forbruksrekord i fjor
Norsk kraftproduksjon var i fjor på 145,7 TWh, som er en nedgang på 3 TWh sammenlignet med 2017.

Det ble nok en gang satt forbruksrekord i Norge i 2018. Det norske kraftforbruket endte nemlig på 135,4 TWh.

Den økte kraftetterspørselen skyldes kaldt vær på våren, økt elektrifisering og økning i kraftkrevende industri. Spesielt uttaket av strøm til petroleumssektoren har økt, skriver NVE.

– Vi ser at kraftforbruket øker. I 2018 var dette temperaturdrevet, i tillegg til at elektrifiseringstrenden i samfunnet fortsetter, sier Leifseth.

Spår enda høyere kraftpriser i 2019
I en kraftkommentar publisert på Gudbrandsdal Energi sine nettsider primo januar, skrev Olav Vilnes at prisene i fremtidsmarkedet for første kvartal da lå hele 78 prosent over de samme prisene for ett år siden.

Dette skyldtes blant annet lav fyllingsgrad i vannkraftmagasinene, lite snø i fjellet og høye priser på kontinental kraft, kull og CO2-kvoter.

Tall fra kraftbørsen viste at fyllingsgraden i magasinene ved utgangen av fjoråret lå på 62,9 prosent, ned fra 73,3 prosent på samme tid for ett år siden

I tillegg var det mindre snø enn normalt i fjellet, noe som øker sjansen for høye priser til våren og sommeren, om det ikke kommer rikelig med påfyll i løpet av vinteren, ifølge flere analytikere.

Når vannkraftreservene i Norden faller, blir prisene sterkere linket til prisnivåene på kontinentet, ifølge Vilnes i Montel.

Kommentarer

kommentarer