Marit Arnstad fra Senterpartiet var den første til å grille Statsministeren:

«Digitaliseringen kommer til å være avgjørende for innovasjon og økt verdiskapning i årene foran oss. En grunnleggende forutsetning for digitaliseringen, er at infrastrukturen er på plass. Den aller mest grunnleggende infrastrukturen er høyhastighets bredbånd. Om den ikke er på plass vil det skape store digitale skiller», sa Arnstad ifølge KS- Bedrifts nettsider..

Hun pekte videre på at 1 million nordmenn står uten høyhastighets bredbånd i dag. Selv om bredbånd bygges ut, er det store geografiske forskjeller. I følge Nationen har 98 prosent av Oslos befolkning tilgang på høykapasitetsbredbånd, mens det kun er 40 prosent av innbyggerne i spredtbygde områder som har tilgang på bredbånd.

«Høyhastighets bredbånd kommer til å være like viktig som strømnettet var for 50-100 år siden», understreket Arnstad.

«Regjeringen har valgt å halvere det offentlige tilskuddet til bredbåndsatsing i neste års statsbudsjett, samtidig som de opprettholder målet om at 90 prosent av innbyggerne skal ha høyhastighetsbredbånd innen tre år – i 2030. Hvordan skal dette oppnås når bevilgningen blir halvert?», spurte Arnstad.

Arnstad viste til at det foreligger søknader på over 500 millioner om tilskudd for utbygging av bredbånd, noe som er mer enn sju ganger mer enn det Regjeringen foreslår å bevilge.

Statsministeren svarte ved å si at bredbånd og fiberbånd er det aller viktigste i digitaliseringen av Norge. Hun viste til tre spesifikke tiltak i statsbudsjettet for neste år, der tilskudd til bredbånd i distriktene er et av tiltakene.

«Vel så viktig er det at vi går inn i såkalt svart fiber – fiber til utlandet, slik at vi får realisert store prosjekter om digital industri i Norge», svarte hun og henviste til planene om etablering av datalagringssentre flere steder i landet.

«Det tredje tiltaket er å bygge ut et alternativt kjernenett i Norge», fulgte hun opp.

«Sårbarheten i hele vår digitale struktur blir mindre», slo statsministeren fast.

Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet fulgte opp:

«Denne Regjeringen prater om å ruste Norge for fremtiden. Modernisere, digitalisere, «robustisere». Likevel kuttes ikke bare støtten til bredbånd, den halveres fra 2017-2018. Hva er det som er så moderne og fremtidsrettet med å halvere støtten til utbygging av bredbånd? Eller for å være mer konkret, er det da slik at behovet for å bygge infrastruktur er halvert fra i år til neste år, og at det ikke er behov for mer penger enn de snaue 70 millionene som Regjeringen blar opp for neste år?»

Statsministeren svarte ved å vise til at endringene i graveforskriften gjør at det nå er likt regelverk i alle kommunene. Dette vil kutte kostnadene med 15-25 prosent i alle prosjektene og innebærer en betydelig forenkling.

«Jeg er glad for at pengene over statsbudsjettet vil bli brukt mer effektivt fordi en har kuttet kostnadene med mellom 15-25 prosent gjennom den nye graveforskriften. De pengene rekker lengre enn de gamle rød-grønne pengene. I dette statsbudsjettet har vi lagt opp til betydelig nye tiltak også knyttet til å realisere et digitalt Norge. Blant annet med bedre infrastruktur, for et offentlig kjernenett. Et offentlig engasjement for å få realisert flere nye store fibertilkoblinger», svarte Solberg

Og avsluttet med at:

«Norge skal bli leder i den digitale verden. Og gjennom disse tiltakene skal vi nå målet om 90 prosent bredbåndsdekning i 2020»

Vi i KS Bedrift Energi er glade for at 90 prosent-målet opprettholdes, men håper Stortinget i budsjettforhandlingene øker bevilgningen ut over Regjeringens forslag til statsbudsjett. skriver KS Bedrift på sine nettsider

Kilde: KS-Bedrift.