Vindanlegg ble tre ganger større enn oppgitt
Egersund vindkraftanlegg berører tre ganger så store arealer som angitt på forhånd, ifølge Rogaland fylkeskommune. Utbyggeren og NVE mener det kan forklares, skriver Dagens Næringliv.
Egersund vindkraftanlegg med 33 store vindturbiner var et av landets største vindkraftanlegg da det kom i drift i fjor. De fysiske inngrepene i det kuperte terrenget har vakt såpass oppsikt lokalt at Rogaland fylkeskommune har ettergått fotavtrykket. Det faktiske terrenginngrepet utgjør ifølge fylket 450.000 kvadratmeter, tre ganger så mye som utbyggeren kommuniserte i sine detaljplaner. Arealet tilsvarer fem prosent av arealet innenfor vindkraftanleggets yttergrenser.
– Det er målt ut fra flybilder tatt etter byggefasen. Det er mulig å se fysiske terrenginngrep klart ved å zoome inn på det aktuelle området på flybilder som er offentlig tilgjengelig på norgeibilder.no. Ut fra disse er det også mulig å se flere inngrep i bekker og vann, og som det ikke ble søkt om tillatelse til, skriver rådgiver Steinar Eldøy i regionalplanavdelingen.
Fylkeskommunen har gjort kartleggingen som en del av sitt høringssvar til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og forslaget til nasjonal ramme for nye vindkraftutbygginger. Fylkeskommunen tar til orde for strammere kontroll med utbyggingene.
Fakta:
- Norge står oppe i den største kraftutbyggingen siden 70-tallet. 38 vindkraftverk med en samlet årsproduksjon på 6,7 TWh er allerede satt i drift, tilsvarende fem prosent av vannkraftproduksjonen.
- 21 vindkraftprosjekter med en samlet årsproduksjon på 8,6 TWh er under bygging, og I tillegg er det gitt konsesjon til 29 andre vindkraftanlegg med en samlet produksjonskapasitet på 7,6 Twh.
- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foreslått en nasjonal ramme for nye vindkraftutbygginger, som omfatter 13 prioriterte områder på norgeskartet. Høringsfristen er 1. oktober.
Forsvarer inngrepet
Det er utbyggingsselskapet Norsk Vind Energi som har bygget og driver Egersund-anlegget og flere andre vindparker på Sørvestlandet. Selskapet har solgt selve kraftproduksjonen og anleggene utenlands med stor profitt, og dro i fjor inn 317 millioner kroner i årsoverskudd.
Daglig leder Per Ove Skorpen i Norsk Vind Energi til DN vil ikke kommentere fylkeskommunens arealberegninger. Han påpeker likevel at arealbruken selskapet har oppgitt i sine planer er nettotall, det vil si bare selve vei- og oppstillingsarealet som trengs for å gjennomføre transporter og arbeidsoperasjoner.
Les mer i DN