Elaviften har økt 40 prosent med regjeringen Solberg

-Det meste av nettleien er avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner. Nå må Stortinget sette ned avgiftene på nettleien. Det sier daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert. Han forbereder strømkundene på økt nettleie som vil komme som følge av store investeringer i strømnettet.

Mer enn halvparten av det folk betaler i nettleie går til staten som avgifter og ikke til nettselskapene. I tillegg til merverdiavgiften og en mindre Enova-avgift, er det den særskilte skatten som heter elavgiften som fordyrer nettleien.

Av Distriktsenergi

– Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms. Regjeringen har senket elavgiften noe i 2019, men det er rom for mye mer, mener Knut Lockert i Distriktsenergi.

De siste ti årene har elavgiften steget rundt dobbelt så mye som prisen på andre varer og tjenester. Konsumprisindeksen, som er det generelle prisnivået i Norge, økte med 23,2 prosent fra 2008 til 2018, mens elavgiften økte med 60 prosent.

Den samlede Strømregningen består av 41 prosent strøm, 25 prosent nettleie og 34 prosent avgifter til staten:

Staten økte strømavgiftene kraftig

Fra 2010 til 2018 falt strømprisene, noe som isolert sett reduserte kostnadene for forbrukerne. Men dette ble tatt inn igjen ved å legge på nye avgifter og ved øke eksisterende avgifter. Særlig elavgiften har blitt brukt som en melkeku for Stortinget når det har vært behov for litt ekstra penger i statskassen.

Høyre og Frp i bresjen for økt elavgift

Siden Høyre og FrP dannet regjering i 2013 har elavgiften økt med over 40% fra 11,61 øre pr kWh til 16.58 i dag.  Dette synes jo noe underlig tatt i betraktning at dette er partier som går til valg på lavere skatter og avgifter.  For det er det det er elavgiften, en skatt lagt på landets strømbrukere.

-Den kraftige økningen i strømprisene vi har opplevd det siste året har kommet på toppen av den solide avgiftsøkningen og det har gitt en rekordstor samlet strømregning for folk. Strømmen selges i et fritt marked, slik har det vært siden energiloven kom i 1991, så det er ikke mulig for våre folkevalgte å gjøre noe med selve strømprisen. Det er derfor rimelig at staten nå reduserer sine avgifter for å veie opp for de høye strømprisene, sier Lockert.

Han legger til at den høye strømprisen medførte at staten fikk inn over 1,5 milliarder kroner mer bare i moms i 2018 enn året før. – Regjeringen har derfor tilstrekkelig handlingsrom til å gjøre tiltak som monner, sier Lockert.

Nettleien øker

Nettleien kommer til å øke kraftig i årene som kommer. – Vi forventer at de neste 10 årene vil nettleien øke med omtrent 30 prosent. Det skyldes nettinvesteringer på drøyt 140 milliarder for en samlet kraftbransje. Dette er investeringer som er nødvendige for å møte framtidens behov for strøm nær 100 prosent av tiden, uansett hvor man bor i landet. Nettselskapene trenger pengene til nyinvesteringer i linjer, kabler, transformatorstasjoner og til drift og vedlikehold, sier Lockert. Han mener at det nå haster for å få ned avgiftene før nettleieøkningen slår inn for fullt.  Dog håper vi at ny teknologi og smarte løsninger som begrenser effekttoppene kan redusere de samlede behov for nye nettinvesetringer.

Verst i distriktene – krever lik nettleie i hele landet

Alle landets nettkunder er knyttet til et sammenhengende kraftnett.  Det er adressen din som er avgjørende for hvor mye som betales i nettleie. Særlig områder med mye nett og få kunder til å betale regningen har i dag en høy nettleie, sammenlignet med resten av Norge. Slik trenger det ikke å være.  Distriktsenergi vil foreslå måter å utjevne nettleien på som er rettferdig og samtidig fremmer selskapenes effektivitet.  Her vil vi spille inn til regjeringen hvordan nettleien kan utjevnes i tråd med regjeringsplattformens passus om at det skal settes i verk tiltak for å utjevne nettleien.  Vi forventer at regjeringen leverer på dette punktet og vi skal gi dem løsningen sier Lockert.

Strømprisen svinger kraftig

Strøm er en råvare som svinger kraftig:

•    Sommeren 2015 var råvareprisen på strøm, altså den prisen kraftselskapene kjøper og selger til, rundt 7 øre per kilowattime.
•    24. januar 2019 var den samme prisen 67 øre per kilowattime.

Akkurat nå skyldes den høye strømprisen en kombinasjon av en tørr sommer, lite snø, en kald vinter samt økning i prisen på kull og CO₂-utslipp (kvoteprisen). Strømprisen varierer fra time til time, fra dag til dag, måned til måned og fra år til år. Under ser du innkjøpsprisen på strøm på kraftbørsen NordPool tilbake til januar 2015.

Strømprisene har vært uvanlig høye det siste halve året. Hittil i år har snittprisen vært cirka 50 øre per kilowattime, mot 32 øre i januar 2018. Det er ventet at prisen vil ligge på samme nivå framover.

En husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh må betale rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn samme periode i fjor, og prisene ser ut til å holde seg høye utover vinteren. Månedskontraktene for februar-april ligger rundt 55 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedet venter priser på samme nivå som nå. Prisene vil påvirkes av blant annet nedbør, vindkraftproduksjon og utetemperatur (forbruk) de kommende månedene. Den påvirkes også av Prisen på kull og gass, prisen på CO₂-kvoter og overføringskapasitet mellom Norge og resten av Europa. Vi må tilbake til vinteren 2010-2011 for å finne like høye priser.

Kilde: Distriktsenergi

Kommentarer

kommentarer