Fylkeskommunalt eierskap styrker Innlandet
Det er best for utviklingen i Innlandet om fylkenes eierandeler i Eidsiva forblir fylkeskommunale.
Av Per-Gunnar Sveen; Fylkesrådsleder Hedmark; Aasa Gjestvang; fylkesråd Hedmark; Thomas Breen; Fylkesråd Hedmark; Anne Karin Torp Adolfsen; fylkesråd Hedmark; Even Aleksander Hagen; Fylkesordfører i Oppland; Aud Hove; Fylkesvaraordfører i Oppland
Etableringen av Eidsiva Energi var sterkt knyttet til fylkeskommunenes eierskap. Fylkeskommunen satt i førersetet for opprettelsen og utviklingen sammen med noen kommuner rundt Mjøsa. Hva skjer med fylkeskommunenes eierskap i Eidsiva når Innlandet fylke blir en realitet? Det er fortsatt et åpent spørsmål, og utredninger er i gang. Dette er et spørsmål som flere er opptatt av. Vi er opptatt av å sikre at eierskapet i Eidsiva skal fortsette å bidra til regional utvikling.
Hedmark fylkeskommune har eierandel på 21,8 prosent i Eidsiva, mens Oppland har en eierandel på 9,2 prosent. Eierskapet gir betydelig inntekter til fylkeskommunene i dag. Det ønsker vi at det skal fortsette å gjøre. Vi mener at beste løsningen for innbyggerne i Hedmark og Oppland, og den nye fylkeskommunen, er et fortsatt sterkt regionalt eierskap i Eidsiva. Det er det flere årsaker til.
For det første er Eidsiva et av de viktigste selskapene vi har med tanke på utvikling av det grønne skifte. Eidsiva bidrar i dag med positive miljøeffekter, arbeidsplasser og næringsvekst i Hedmark og Oppland. Det nye innlandet vil være en stor og viktig eier som vil fortsette å bidra til at selskapet er en betydelig regional utviklingsaktør og skaper vekst. En aktør som kan sikre fellesskapets ressurser og tenke helhetlig regionalutvikling.
Det andre er at det er vesentlig for fylkeskommunene at inntektene fra Eidsiva bidrar til utvikling av fylkene, og bidrar til at vi sikrer utvikling utover det lovpålagte og som kommer over økonomiske budsjettrammer. Fylkeskommunene bruker inntektene til regional utvikling i hele fylket – et eksempel er satsingen Hedmark nå har på bredbånd. Lite tyder på at vi ikke har behov for inntektene fra vårt eierskap i fremtiden. Vi har nå en unik mulighet til å ta en enda tydeligere rolle innenfor regional utvikling, og bredbånd, kompetanse og arbeidsplassutvikling innenfor bioøkonomi.
Det tredje er spørsmålet er; Hva vil være det beste eierskapet for selskapet Eidsiva i tida framover? Det kommer nye utfordringer også i kraftbransjen, og en betydelig fylkeskommunal eier kan bidra til trygghet og forutsigbarhet i den krevende tida som ligger i løypa. Det er neppe til det beste for selskapet og for Innlandet at Eidsiva splittes opp.
Begge fylkeskommunene er store eiere i Eidsiva. Selv om Hedmark eier mer enn Oppland, kan flere løsninger velges for å håndtere dette når fylkeskommunene slås sammen. Man kan velge å videreføre holdingselskaper som de respektive fylkeskommunene har, og med det låse inntektene til de gamle fylkene i en gitt periode på 10-20 år.
Både Hedmark og Oppland fylkeskommuner ser at det er hensiktsmessig å ha en egen utredning av eierskapet i Eidsiva, for å sikre at verdiene i en overgangsperiode forblir innenfor de gamle fylkesgrensene. Hvordan og hva utredningen konkluderer med vet vi ikke, men vi understreker at vår holdning er at det er viktig med en sterk regional aktør som kan ivareta våre felles verdier til det beste for alle innlandsinnbyggere.
Å gå for en løsning der eierandeler overføres til kommunene basert på antall innbyggere vil føre til at tre store kommuner rundt Mjøsa blir dominerende. Det vil ikke bidra til helhetlig regionalutvikling av Innlandet.