Solenergi skal lagres i vannmagasin

Det kan bli mulig å lagre solenergi som produseres om sommeren, slik at den kan tas ut til eget forbruk, eller selges til andre, om vinteren når strømprisen er høyere.

Innovasjon Norge har bevilget midler til et innovasjonsprosjekt i regi av Norske Soltak, som skal gå til videreutvikling og kommersialisering av en teknologisk lagringsløsning for solenergi.

Løsningen, som har fått navnet “Kraftfondet”, er tilpasset det norske kraftmarkedet og øker dynamikken mellom energiproduksjon fra vannkraft og solenergi. Dette skal bidra til å skape økt lønnsomhet for norske solkunder, melder Norske Soltak på sine websider.

I dette vannmagasinet skal solenergien lagres. Det blir kjøpt opphavssertifikater som garanterer dette. Foto: Norske Soltak

Ordinær batteriteknologi er fortsatt ganske kostbar, og har heller ikke kapasitet til å regulere den norske ubalansen mellom produksjon av solenergi i sommer- og vintermånedene. Samtidig har Norge faktisk verdens reneste batterier i kraftselskapenes vannmagasiner. Her ligger den elektriske energien bokstavelig talt og venter på å bli tappet, og den kan lagres gjennom lange perioder uten å miste verdi. Det er dette som danner bakgrunnen for det nyutviklede Kraftfondet.

– Dette er i utviklingsfasen. Vi skal i gang med noen pilotprosjekter nå, som i starten skal måles manuelt fra nettselskapet. Dette fordi nettselskapet foreløpig ikke klarer å registrere inn- og utdata samtidig. Vi må legge inn data manuelt i startfasen, sier Trond Randaberg i Norske Soltak til Tekniske Nyheter.

– Vi håper at dette vil bidra til å bygge ut mer solenergi, fordi det er jo ikke rare energiprisen på sommerstid hvis man skal selge energi. Men kan man få lagret energien til vinteren, så blir det en helt annen sak, sier Randaberg.

– Poenget er at man skal kunne ta ut lagret solenergi på tider av døgnet hvor energiprisen er veldig høy, eller kunne selge den lagrede solenergien til andre som har behov, sier han. – På den lagrede energien man tar ut, må det betales nettleie.

Kilde: EnergiRapporten nr 14/2018

Kommentarer

kommentarer