Halm kan gi 2 TWh med bioenergi

Halmen som blir igjen på åkeren etter en vanlig norsk kornhøst kan dekke energibehovet til over 100 000 husstander.

Bare en liten andel utnyttes i dag.

En forskningsrapport som Bioforsk har laget på oppdrag for Energigården, viser at så lite som 20 prosent av halmen brukes i dag. Det meste brukes til strø eller dyrefôr, skriver klimasmartlandbruk.no.

– Det er en stor ressurs tilgjengelig som bioenergi, som i dag benyttes i veldig liten grad, sier Svein Skøien i Norsk landbruksrådgiving til klimasmartlandbruk.no.
Han er delprosjektleder for Klima- smart Landbruk. Et prosjekt eid av et samlet landbruk, som har som formål å utvikle bedre verktøy for klimarådgivning på norske gårdsbruk.
Korndyrking etterlater opptil 400 kilo halm per dekar. Brennverdien er omtrent den samme som for ved, forklarer han.

– Rapporten til Bioforsk viste at den halmen som ikke brukes i dag, kunne gitt minst 2 TWh bioenergi. Det dekker energibehovet til over 100 000 husstander, sier Skøien.

Økonomisk støtte
Norge har satt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030, og landbrukssektoren må også bidra. For å få ned klimagassutslippene, gir Innovasjon Norge støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg.

– Det er en målsetning å fase ut fossilt brensel. Hvis hver gård bytter ut en oljefyringskjele, har det mye å si for de samlede klimagassutslippene, sier Skøien. Tall fra Norsk Bioenergiforening viser at rundt 1 600 gårdsbruk har fått støtte fra Innovasjon Norge til å installere gårdsvarmeanlegg siden starten av 2 000-tallet. Knapt ti prosent av disse er halmfyringsanlegg. Resten er anlegg som fyres med flis eller trevirke. – Å få støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg forutsetter at gården har et stort varmebehov i driften eller til bolighus. Et gartneri er et eksempel på det, sier Svein Skøien.

Kommentarer

kommentarer