Regjeringen ville stoppe mer makt til ACER – fikk det ikke til hos EU
Regjeringen argumenterte overfor EU med at Norge ikke ønsker mer overføring av suverenitet til ACER i framtida, viser referater.
Nå vil regjeringspartiene, MDG og Ap likevel slutte seg til, trass i at ny avgivelse av energi-suverenitet er rett rundt hjørnet i Brussel.
– Det interessante er at regjeringen og Arbeiderpartiet nå forsøker å avdramatisere den videre utviklingen av EUs energibyrå ACER. Samtidig viser det seg at man fra norsk side har forsøkt å stoppe videre suverenitetsoverføring når EU nå kommer med ytterligere lovendringer for energimarkedet, sier Senterpartiets stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik til ABC Nyheter.
– Men det har man ikke fått gjennomslag for i Kommisjonen. Mener regjeringen det samme som for ett år siden, at man ikke ønsker mer suverenitetsoverføring, eller har man endret syn? spør han.
Regjeringen og Arbeiderpartiets ledelse ønsker som kjent å slutte Norge til EUs såkalte tredje energipakke, et omfattende lovverk om kraft- og gassmarkeder, trass i stor opposisjon mot denne avståelsen av mer suverenitet i EØS-avtalen.
Dette sa Norge til EU:
Men mer makt til ACER og EU enn det stortingsflertallet kan komme til å vedta neste uke, er under utarbeidelse i Brussel:
Vedtaket Stortinget skal fatte 22. mars, dreier seg om et lovverk EU vedtok i 2009.
Samtidig er EU i ferd med å sluttføre arbeidet med en ny, 1000 siders utvidelse av rammene for energiunionen Norge da blir del av, blant annet med større fullmakter til ACER. Dette kalles for EUs «vinterpakke», eller 4. energipakke.
En slik utvidelse har den norske regjeringen gått imot i sin kommunikasjon med EU.
«Med vedtaket av det eksisterende, regulatoriske rammeverket, ser vi ikke behov for ytterligere lovmessige tiltak for å styrke deres beslutningsmyndighet for tiden.», skrev Norge i et konsultasjons-dokument til EU. (ABC Nyheters oversettelse).
Vil se neste runde først
– Nå forsøker de å legge lokk på realiteten – at utviklingen i EU vil føre til videre suverenitetsoverføring til ACER, noe man fra norsk syne har advart mot, sier Gjelsvik.
– Når man nå skal slutte seg til dette systemet, bruker man tida på å tåkelegge det som skjer, avdramatiserer og sier man kan slutte seg til dette uten å bruke bestemmelsene i Grunnloven for avgivelse av suverenitet, fortsetter han.
– Dette understreker det både LO og Sp har foreslått, å utsette tilslutningen til EU har behandlet ferdig vinterpakka. Når Norge har hatt andre synspunkt enn det som EU legger opp til, er det særdeles uklokt å ikke vente, mener senterpartisten.
Arbeiderpartiets talsmann Espen Barth Eide har derimot framholdt at det er opp til Norge om vi vil slutte oss til neste energipakke, eller ikke. Historien viser imidlertid at Ap-ledelsen siden EØS-avtalens innføring 1. januar 1994 har gått imot alle ønsker om veto mot nye EU-bestemmelser.
Arbeiderpartiets landsstyre har for øvrig vedtatt at en videreutvikling av energiunionen ikke må komme i konflikt med partiets vilkår for å si ja til ACER.
Vil kikke regjeringen i korta
Siden regjeringen tilsynelatende har snudd i sitt syn på kommende utvidelser av hva Norge må avgi av suverenitet i energimarkedet, har Sigbjørn Gjelsvik benyttet seg av en rett stortingsrepresentantenene har til innsyn i dokumenter.
– Jeg har bedt om dokumentinnsyn for Norges meningsutvekslinger med EU i denne saken, for å finne ut av hva Norge har sendt av signaler til EU, forteller han.
Stortingets forretningsorden §74 gir representanter anledning til å få innsyn etter skriftlig anmodning. Dokumentene skal utleveres senest tre dager etter, eller så må det begrunnes hvorfor de ikke blir utlevert.
Kommentarer
Om forfatteren
