Syv mulige positive effekter av klimaendringer

Arktis er området hvor klimaendringer merkes først og best, og her skjer oppvarmingen dobbelt så raskt som ellers i verden. Faktisk har ikke forskerne sett lignende, når de studerer en periode på rundt 1500 år.

Men selv om mediedekningen generelt tegner et dystert bilde av fremtiden, er ikke menneskets påvirkning på klimaet bare dårlig nytt.

I debatten er det gjerne noen argumenter som går igjen, når man ser på positive og negative effekter av global oppvarming, melder NRK Nordland.

Under følger syv påstander som illustrerer hvordan klimaendringer faktisk kan være godt nytt. Inkludert ekspertenes kommentarer:

1. Vi kan produsere mer mat i Norge

Varmere klima åpner for flere interessante muligheter for norsk landbruk. Ifølge en artikkel hos Forskningsrådet kan landbruket i Norge blant annet nyte godt av en utvidet vekstsesong.

Mot midten og slutten av dette århundret kan vi få en vekstsesong som strekker seg hele én til tre måneder lengre enn i dag.

Det kan eksempelvis bety at vi kan utnytte nye plantesorter her til lands, og at vi kan høste flere ganger hver sommer.

– Her i Norge og i andre land på høye breddegrader kan vi absolutt få lengre vekstsesong, som landbruket kan utnytte, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved CICERO Senter for klimaforskning til NRK Nordland.

Samtidig vil både vår og høst antakelig bli våtere i Norge, så det er ikke sikkert at forholdene blir ideelle for de tradisjonelle nyttevekstene likevel.

Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF er forsiktig med å slippe jubelen løs.

– Vi ser at varer som mange nordmenn er svært glad i, som sjokolade, kaffe og vin, vil bli negativt påvirket av klimaendringene som en følge av endrede vekstforhold i områdene hvor de produseres.

2. Det blir grønnere og frodigere rundt oss

Planter og trær elsker CO₂, og med mer CO₂ i atmosfæren får vi mer plantevekst. Grønnere regnskoger og økt tilvekst rundt Amazonas må jo være godt nytt for dyr som er avhengig av en frodig vegetasjon for å overleve.

Eller?

– Ja, mer CO₂ gjør at vegetasjonen vokser bedre. Dette ser vi allerede, i og med at 25 prosent av utslippene våre tas opp igjen i løpet av det første året, gjennom økt plantevekst, sier Samset i CICERO til NRK Nordland.

Noen forskere advarer imidlertid om at frukt og grønt dyrket på «CO₂-steroider» får mindre næringsstoffer, men i alt tror Samset at dette er en positiv effekt.

– Hvis CO₂ ikke samtidig ga global oppvarming, ville vi vært ganske fornøyd med den økte veksten. Et annet problem med mer CO₂ er dog at havet blir surere, som slett ikke er bra for livet der. Enn så lenge vet vi ikke hvilken effekt som blir sterkest.

Lomelde i WWF tror på sin side at tilveksten kun er kortvarig, og argumenterer med at CO₂ alene ikke er nok til å få skogen til å vokse.

– For mye av en ting er sjeldent bra, heller ikke i naturen.

3. Vi kan glede oss over en lavere strømregning

Et varmere klima og en varmere vinter gir logisk nok lavere utgifter til oppvarming. Vi nordmenn kan altså glede oss over en lavere strømregning i fremtiden.

– Dette tror jeg er riktig. I tillegg får vi mer nedbør, som burde gi billigere vannkraft. Jeg sier «burde», fordi vi ikke har noen garanti for at denne ekstra strømmen blir eksportert ut av landet, sier forsker Erik Wilhelm Kolstad ved Uni Research.

Like overbevist er ikke hydrolog Hege Hisdal ved NVE.

– Mindre behov for oppvarming, men kanskje noe mer behov for luftavkjøling? Strømregningen vil jo avhenge av strømprisene som påvirkes av mange andre faktorer enn vær og klima. Vi vet lite om hvordan strømprisene vil være i 2060 og 2100.

4. Positivt for helsen

I vinter opplevde store deler av landet enorme snøfall, og for noen dager siden gikk norske hjerteleger ut og advarte mot at det å måke tung snø kan resulterte i hjerteinfarkt.

Heldigvis har vinteren i snitt blitt én dag kortere hvert år de siste 40 årene, ifølge MET. Og selv om vi vil ha variasjoner fra år til år, er trenden mindre og mindre snø.

– Min bestefar, som måkte samme oppkjørsel til han var godt oppe i 90-årene, kunne lett ha fått infarkt av anstrengelsen, sier Samset hos CICERO.

Uheldigvis er nok helseeffektene av klimaendringene på sikt også ubehagelige, med skadedyr og sykdommer som følger temperatursoner.

– Mange forskere advarer om at smitte vi ikke er vant til i våre områder kan bevege seg nordover, og i noen tilfeller også våkne fra dvale når permafrosten smelter. Så noen problemer blir vi kvitt, men vi får andre som erstatning.

5. Tilgang til naturresurser i Arktis

Isen smelter som kjent i Arktis, og for noen er det gode nyheter. For et mer isfritt Arktis kan tenkes å få positive effekter på økonomisk utvikling i regionen.

For eksempel kan shippingbransjen glede seg til å få en kortere rute mellom Europa og Asia. Olje- og gassbransjen kan gni seg i hendene over lettere tilgang til nye felt.

Ingen vet nøyaktig hvor store verdier som befinner seg her, men en gammel studie fra 2008 anslår at Arktis henholdsvis har 15 og 30 prosent av verdens olje og gass i form av uoppdagede ressurser, skal vi tro en artikkel fra 2011 på Forskning.no.

Ingrid Lomelde i WWF er, ikke overraskende, negativ til mer skips- og næringsaktivitet i nordområdene. Men mindre is er først og fremst katastrofalt for økosystemene, påpeker hun.

– Med større åpne havområder vil vi få en forsterket klimaeffekt, fordi havet absorberer varmen fra solen i stedet for å reflektere den, og dermed øker omfanget av klimaendringene, med alle de negative konsekvensene det innebærer.

Økt aktivitet, som skipsfart og utvinning av olje, gass og mineraler, kan også gi økte utslipp av klimagasser og lokal luftforurensing, bemerker forsker Marianne Tronstad Lund ved CICERO Senter for klimaforskning.

– Skip er foreløpig avhengig av petroleumsbaserte drivstoff og vi vet at vi ikke kan fortsette å forbrenne olje og gass dersom vi skal begrense oppvarmingen.

Et spørsmål er også om selv et Arktis som er isfritt vil være gjestmildt nok for utnytting av ressursene, inkludert fisken.

6. Nye, spennende fiskearter å høste på

Dersom utslippene av drivhusgasser fortsetter med dagens tempo, kan temperaturen i Barentshavet øke med så mye som ni grader innen slutten av dette århundret. Da vil det bli for varmt for blant annet torsk og hyse, ifølge Havforskningsinstituttet.

At fiskeartene flytter på seg kan potensielt også bety at vi får andre fiskearter i våre farvann, arter som er uvanlige i Norge per i dag.

– Det stemmer. Samtidig flytter den fisken vi er vant til på seg, eller blir utkonkurrert av nye arter. Raske forandringer er sjelden bra i biologiske systemer. De trenger tid, ellers kan det fort bli dramatisk, sier Bjørn Halvard Samset i CICERO.

En annen konsekvens av at artene i havet flytter på seg, er at det skaper en ubalanse i det som til nå har vært finstemte økosystemer, sier Ingrid Lomelde i WWF.

– Særlig havfuglene våre merker det allerede. Mange fugler er avhengige av fiskemigrasjon som ikke lenger skjer til den tiden eller på de stedene som de er vant til, noe som fører til at fuglene får mindre tilgang til mat.

7. Økt turisme

At det blir varmere, kan være positivt for turismen til Norge.

Norske forskere startet i går et fire år langt forskningsprosjekt for å se på hvilke positive (og negative) effekter klimaendringer kan ha på turismen i Norge.

Carlo Aall i Vestlandsforskning forteller at dette er et samarbeidsprosjekt mellom dem, Nordlandsforskning og Uni Research – med flere. Og han ser flere potensielt positive effekter av at det blir varmere.

– At snøen forsvinner i Alpene, kan bety at flere tar skiferien i Norge. Nordmenn som vanligvis reiser bort for å stå på ski, blir i større grad værende, siden vi vil holde på snøen lengre enn andre steder, sier Aal til NRK Nordland.

Marianne Tronstad Lund ved CICERO tror hyppigere og sterkere hetebølger i Middelhavsområdet kan tenkes å kunne endre nordmenns reisevaner, særlig i fellesferien, og bidra til at flere ferierer her hjemme om sommeren.

Men det er flere jokere i regnestykket. Vi vet lite om hvordan naturopplevelsen vil endre seg. For eksempel kan et landskap som gror igjen sperre for utsikten til de tilreisende.

I Norge kan vi dessuten forvente større utfordringer med flom, skred, overvann og havnivåstigning og at naturmangfoldet vil blir påvirket av klimaendringer.

Carlo Aall tror at vi kan vente oss mer konflikter knyttet til areal.

– Fordi man i større grad vil bygge hytter i høyereliggende områder etter hvert som skoggrensa flytter seg oppover, kan det tenkes at det blir mer konflikt mellom hytteeiere og de som vil verne om naturen.

Bonuspunkt: Økt interesse for fornybar

Det kan være enkelt å trekke fram alle vanskelighetene og bekymringene som klimaendringene fører med seg, men WWF mener det er viktig å få frem at mange positive ting kan komme ut av dette.

Ingrid Lomelde peker på den økte interessen for fornybar energi, noe Samset i CICERO sier er et viktig poeng.

– Skal vi gjennomføre det grønne skiftet, som krever omlegging og innsats, må vi føle at det er viktig å gjøre det. Sånn fungerer vi mennesker. Vi trenger et dytt for å komme i gang.

– Klimaendringer er driveren for det grønne skiftet. Mer fornybar energi, omlegging fra ikke-fornybar til fornybar energi og mer effektiv bruk av den energien vi har er det stor interesse for, forteller Hege Hisdal hos NVE.

Forskerne er også samstemte i én ting til: De positive effektene kan ikke veie opp for de negative.

– For noen sektorer kan noen aspekter ved klimaendringene være positive, men globalt sett vil de negative konsekvensene være langt større enn de positive, konstaterer Erik Wilhelm Kolstad ved Uni Research.

• Les også: Studie: Det arktiske økosystemet endres i en urovekkende hastighet
• Les også: Avlyser skrekkscenario for klimaendringer

Kilde: NRK Nordland