Vi kan miste råderetten over kraftressurser

Regjeringen vil legge Norge under energibyrået ACER gjennom EØS-avtalen. Det jobbes med å få lagt saken fram i en proposisjon for Stortinget før jul og få en votering ute i vårsesjonen, eller kanskje enda raskere.

Det er grunn til å tro at folk flest lite aner hva dette dreier seg in. EUs energibyrå ACER har som formål å lage et felles europeisk nett for både gass og strøm, og der nasjonale hensyn ikke skal tas.

Konkret foreslås det at energibyrået skal bestemme reglene for når strømmen skal flyte den ene eller andre veien gjennom eksportkablene. Regjeringen vil også etablere en ny reguleringsmyndighet for energi, RME, som skal skilles ut fra NVE og Statnett, og slik stå helt uavhengig fra våre nasjonale myndigheter. Energibyråets vedtak oversendes til EUs kontrollorgan ESA og videresendes derfra til den nye norske reguleringsmyndigheten for energi. Slik vil RME bli energibyråets verktøy i Norge.

Det bygges nå en eksportkabel til Tyskland fra Sørlandet. I tillegg har Statnett konsesjon på en ny kabel til Skottland. Blir begge disse bygget, kan nesten halvparten av all norsk kraftproduksjon eksporteres og gå dit prisen er høyest. I Norge er strømprisen i dag vesentlig lavere enn i Storbritannia og Tyskland. Det er all mulig grunn til å frykte at Norge slik vil måtte importere en europeisk strømpris og dermed miste vår viktigste konkurransefordel.

Prosessindustrien står i dag for 20 prosent av vår eksport. De aller fleste av disse bedriftene er avhengige av en forutsigbar og konkurransedyktig pris på strømmen. Mens dagens kraftsamarbeid er rådgivende, skal ACER fatte bindende flertallsvedtak. De vil også bestemme hvem som skal betale ved uenighet, og det er ennå uklart om Norge kan stanse eksportkabler ut fra nasjonale hensyn.

Det vil framover bli en viktig kamp å prøve å sikre at denne saken behandles i Stortinget etter paragraf 115 i Grunnloven, som omhandler reglene for overføring av myndighet til internasjonale organer. Den krever ¾ flertall i Stortinget for et slikt vedtak. Stortinget har for øvrig bare brukt paragraf 115 én gang, ved tilslutningen til EØS-avtalen i 1992.

På bakgrunn av denne situasjon har Hedmark Nei til EU sendt en fyldigere redegjørelse for saken til alle fylkets kommunestyrerepresentanter sammen med et forslag til uttalelse fra den enkelte kommune. I denne ber man om at regjering og storting reserverer Norge mot slik suverenitetsavståelse til EUs energibyrå. Samtidig uttrykkes kommunens protest mot at det her skal avgis regulatorisk myndighet og styringsmuligheter som i dag ligger hos NVE og Statnett.

Vi håper alle ser alvoret i det som her er i ferd med å skje, nemlig at Norge kan miste råderetten over sine egne kraftressurser. Det er med glede vi registrerer at kommunestyret i Folldal allerede har sluttet seg til intensjonene i uttalelsen, som sendes videre til fylket, regionrådene og Stortinget. Vi ønsker alle en god debatt i kommunestyrene.

Kommentarer

kommentarer