Vannkraftforskning kapret kjempesum fra EU

I konkurranse med over 130 europeiske søknader har det NTNU-baserte prosjektet HydroFlex nå fått tildelt nesten 60 millioner kroner i forskningsmidler fra EU-kommisjonens Horizon 2020.

— Dette er forskning for fremtidens vannkraftverk, og vil gjøre våre vannkraftverk mer fleksible og klar for fremtidens utfordringer, sier Dalhaug.

Billedtekst: Lærling Helene Feragen Syrstad og PhD-stipendiat Einar Agnalt som forsker på høytrykks Francisturbiner i HiFrancis-prosjektet ved NTNU. Det prosjektet kommer til å bli svært relevant for HydroFlex.

HydroFlex kommer til å ha sterke synergier med forskninga som allerede er startet opp i HydroCen og HiFrancis, hvor forskerne prøver å finne ut hvordan vannkraftverk kan bli mer fleksible.

For i takt med at sol- og vindkraft har økt enormt i Europa har også behovet for mer fleksibel vannkraft blitt et stort tema. I utlysningen av forskningsmidlene var ett av kravene at forskerne skal utvikle en turbin som tåler at kraftproduksjonen stopper og starter 30 ganger på én dag.

Det er ti ganger mer enn det de fleste turbinene tåler i dag.

Forskerne har nå fire år seg til å finne ut en måte å sette i gang kraftproduksjon på kortest mulige måte – uavhengig av kraftverkets størrelse. Målet er å finne en løsning for at vannkraft skal kunne trå til umiddelbart når sola ikke skinner og vinden ikke blåser – slik at man kanskje ikke trenger å ha fossile reservekraftverk som i dag.

— Det som gjør dette ekstra spesielt og nyttig er at tildelingen også fører med seg et omfattende samarbeid med forskere i flere land, sier prosjektleder professor Ole Gunnar Dalhaug, ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.

16 nasjonale og internasjonale partnere
Forskere vet heller ikke hvordan en slik start-stopp-drift av kraftverkene vil kunne påvirke fisk og annet liv i vassdragene, så forskere fra Norsk institutt for naturforskning skal finne ut hva som må til for å bevare det biologiske mangfoldet hvis kraftverkene ikke lenger skal gå jevnt og trutt.

Det er definert flere hoved-forskningsområder i prosjektet: Fleksibilitet i turbiner, fleksibilitet i generatorer, konsekvenser for miljø og biologisk mangfold, formidling og utnyttelse av vannkraft.

Partnere i prosjektet:

• Forskningsinstitutt: NINA (Norsk institutt for naturforskning) og SINTEF
• Universitet: NTNU, Luleå University of Technology, Chalmers University, University of Strathclyde, Cyril and Methodius University in Skopje og University of Aachen.
• Leverandører: Rainpower, ABB
• Kraftselskap: Vattenfall, Statkraft og Lyse
• Konsulenter: EDR MEDESO, Multiconsult
• Assosierte forskningsprosjekt: HydroCen og NVKS (Norsk vannkraftsenter)

Kommentarer

kommentarer