Tror vindkraft kan stå for 30% av Europas strømproduksjon i 2030
– Vindenergi har potensiale til å utgjøre opptil 30 prosent av Europas strøm innen 2030, skriver WindEurope i sin nye rapport Outlook to 2020 and Scenarios for 2030.
Ifølge disse prognosene kan Europa være på rett kurs for en gjennomsnittlig installasjon av en vindkraftskapasitet på 12,6 gigawatt i året frem til 2020. Når vi kommer dit vil vindkraft passere vannkraft, og utgjøre 16,5 prosent av Europas elektrisitetsbehov.
Her kan det være verdt å merke seg at Norge alene står for omlag halvparten av vannkraften i Europa.
Veksten i vindkraft er på sin side konsentrert til primært å skje i bare seks land: Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Spania, Nederland og Belgia. Det bygges vindkraft i andre Europeiske land, deriblant i Norge, men her går utbyggingen saktere.
<Ifølge rapportens prognoser kan vindkraft komme opp i 323 gigawatt innen 2030, og i såfall vil den utgjøre 30 prosent av Europas strømproduksjon.
Regnestykket forutsetter imidlertid både massiv nybygging og at eksisterende vindparker rustes opp og oppgraderes. Dette forutsetter igjen at myndighetene i EU og i de respektive Europeiske landene legger tilrette med nødvendige støtteordninger, samt at infrastrukturen i form av blant annet nettkapasiteten bygges ut.
Sistnevnte er for eksempel et problem for Norges vindparker i Finnmark der overskuddsstrøm måtte dumpes fordi nettet ikke hadde nok kapasitet til å sende overskuddsstrømmen til andre deler av landet – eller til utlandet.
I Norge forbinder vi kanskje vindkraft først og fremst med Danmark. Sammen med Irland, Estland og Nederland skiller de seg da også ut med at de alle ligger an til å få mer enn 50 prosent av sin vindkraft fra vind innen 2030. Det er imidlertid Tyskland, Frankrike og Storbritannia med henholdsvis 85GW, 43GW og 38GW som vil ende opp med størst vindkraftproduksjon hvis man tar utgangspunkt i dagens kjente satsinger og politiske vedtak.
For miljøet og klimaet betyr den økte vindkraftsatsingen en reduksjon på 382 tonn CO2-utslipp hvert år, og den estimeres å kunne understøtte 569.000 jobber innen 2030. På pengesiden vil det utgjøre 13,2 milliarder euro mindre til å kjøpe fossilt drivstoff fra Norge og andre petroleumseksporterende land.
– Vindenergi er nå etablert som den billigste formen for ny kraftproduksjon, men utsiktene fra og med 2020 er usikre. Industrien trenger bindende og ambitiøse nasjonale energi- og klimaplaner for det som skjer etter 2020, sier Giles Dickson, administrerende direktør i vindkraftforeningen WindEurope.
Samtidig må det påpekes at vindkraft pr. i dag er avhengig av en pris på omtrent 55-60 øre/kWh for at det skal gå rundt. Det er nesten dobbelt så mye som norske strømkunder betaler.
Kommentarer
Om forfatteren
