Gass blir mindre viktig
Fornybar energi og batterier vil gjøre gass mindre viktig i Europa, tror sjefen for Europas største kraftselskap Enel.
Hvor mye gass Europa trenger, og til hvilken pris – det er et viktig spørsmål for Norge.
De siste årene har europeisk etterspørsel etter gass falt, og nå har den flatet ut.
Flere kraftselskaper sår nå tvil om hvor mye gass Europa vil trenge fra 2025 og utover.
Årsaken er blant annet fremskrittene innen fornybar energi og batterilagring.
Fossil energi er i ferd med å tape konkurransen mot stadig billigere vind- og solkraft, kombinert med stadig større og mer effektive batterier, mener sjefen for Europas største kraftselskap, italienske Enel.
– Det er et faktum, sier konsernsjef Francesco Starace i Enel til Financial Times.
– Det er ikke lenger noen diskusjon, sier han ifølge E24.no.
Starace tar nå over som leder for den europeiske kraftbransjens organisasjon Eurelectric, og han spår at batterier vil bli en langt viktigere faktor i kraftmarkedet enn tidligere.
– Gass vil bli mindre viktig enn det er i dag, men det vil ta tid, sier Starace.
– Det vil utvikle seg over 10 år men det kommer definitivt til å skje, sier han.
Ønsker fossilfri strøm
Konsernsjef Magnus Hall i svenske Vattenfall, som er valgt til nestsjef i Eurelectric, tror også at fossil kraft er på vei ut. Vattenfall solgte i fjor sin brunkullvirksomhet og satser tungt på vindkraft etter å ha tapt mye penger på sine fossile kraftverk.
– Min visjon for fremtiden er et fossilfritt elektrisitetssystem, sier Hall, ifølge Eurelectrics nettsider.
Fortsatt utgjør fornybar energi en svært liten del av global energiforsyning, men i Europa er andelen økende, og det er store planer om å øke andelen ytterligere.
Innen 2020 skal en femtedel av energiforbruket i Europa være fornybart, fra 16,4 prosent på slutten av 2015.
Strømproduksjonen i EU var 27,5 prosent fornybar i 2014, og skal opp til 50 prosent innen 2030, ifølge EU-kommisjonen.
Les mer: Fornybar energi i EU: Omsetter for 1.300 milliarder
– Ti gode år igjen
Enel-sjefens syn støttes av Jonathan Stern, forsker ved Oxford Institute of Energy Studies.
– Jeg er enig, sier Stern til E24.
– Tidligere i år publiserte jeg en rapport som argumenterer for at i Europa (i motsetning til andre steder) har gass potensielt ti gode år igjen, men fremtiden dens etter 2030 er nedgang, med mindre karbonfangst og -lagring blir en realitet i stor skala, (som så langt ikke ser ut til å skje), sier han.
Stern tror at Europa vil ha behov for norsk gass i minst ti år til, siden produksjonen av britisk og særlig nederlandsk gass er på vei ned.
Men uten en god plan for å gjøre gassen klimanøytral, kommer den til å få problem i et Europa som etter hvert skal avkarboniseres, mener han.
Etter finanskrisen i 2008 har energibyrået IEA nedjustert sine forventninger til europeisk gassetterspørsel i 2030 til 521 milliarder kubikkmeter fra 684 milliarder kubikkmeter, og enda lavere i det mer klimavennlige 450-scenarioet.
Les mer: IEA vil ha mer norsk gass – tross lave priser
Økende konkurranse
Konkurransen i gassmarkedet er hard, med økende tilbud av LNG fraktet med skip fra steder som USA. I tillegg bygger Russland nye gassrør til Europa.
Dette legger press på gassprisene, og dermed for lønnsomheten for nye utbygginger på norsk sokkel som skal bidra til norsk verdiskaping, eksportinntekter og skatteinntekter for staten.
Gassprisen har falt mye de siste årene, og handles nå til rundt 5 dollar per million britiske varmeenheter, eller rundt 1,60 kroner per kubikkmeter.
Det er mindre enn det Aasta Hansteen-feltet trenger for å gå i null, ifølgeutbyggingsplanen fra 2013. Feltet kommer snart i produksjon.
Synet støttes av Statkraft
Også statlige Statkraft tror at tradisjonelle energiformer vil bli mindre viktige for Europa fremover. Selskapet har flere gasskraftverk i Tyskland, som i årevis har slitt med lave energipriser.
– I likhet med kull og kjernekraft, vil også gass bli mindre viktig i den europeiske energimiksen fremover, sier Lars Magnus Günther i Statkraft til E24.
– Vi tror imidlertid at moderne, fleksible gasskraftverk som våre to i Tyskland, vil spille en rolle i den videre energiomleggingen i Europa, sier han.
Fem ting som gikk galt for gassbransjen i Europa, ifølge Jonathan Stern:
- Selv om bransjen har logiske argumenter, har den ikke lykkes med å overbevise europeiske myndigheter om at gass er mer miljøvennlig og kostnadseffektivt enn kull. Politikere og miljøorganisasjoner ser fortsatt på gassen som fossil energi, og påpeker blant annet at særlig gass produsert med fracking i USA, har store metanutslipp.
- Gassen var svært dyr i Europa og Asia fra 2011 til 2014, noe som fikk selskaper og land til å satse på fornybar energi og kull, selv om gassprisene har falt siden.
- Prisene på CO₂-utslipp er fortsatt meget lave, og dermed får gass ingen fordel mot mer utslippsintensivt kull.
- Kostnadskuttene på vind, sol og batterilagring har falt mye, og til dels mer enn fossilindustrien har trodd.
- Energisikkerhet og avhengigheten av russisk gass er fortsatt en bekymring, spesielt etter Russlands invasjon av Krim.
Kilde: E24-intervju i januar
Svake strømpriser
Statkrafts tyske gasskraftverk har knapt produsert de siste årene, på grunn av lave energipriser, som til dels skyldes subsidiert fornybar energi.
Til tross for de lave strømprisene til produsentene sørger høye avgifter likevel for at tyske kunder betaler en høy strømpris, gjerne rundt 2,50 kroner kilowattimen.
– Etter en lang periode med lite produksjon bidro våre tyske gasskraftverk positivt til våre resultatet i første kvartal 2017, som følge av en bedre margin mellom gass- og kraftpris, sier Günther.
I likhet med Enel-sjefen tror også Statkraft at fornybare energikilder vil overta for fossile kilder og kjernekraft, og at disse vil bli lønnsomme også uten subsidier.
– Spørsmålet er imidlertid hvor fort, og hvilke teknologier som vil sørge for balanseringen, sier Günther.
Les også: Rekordhøy gasseksport igjen – men Norge trenger nye funn
– Godt rustet
Statkraft mener at selskapet er i en god posisjon til å møte Europas kraftbehov, med mye vannkraft som er fleksibel og kan produsere når prisene er høye, og holde igjen når prisene er lave og strømmen ikke trengs.
– I tillegg er vi godt rustet på markedssiden, med innovative løsninger som virtuelle kraftverk og direkte markedsadgang for småprodusenter av ny, fornybar energi, sier Günther.
– Samtidig gjennomfører vi mindre prosjekter for å teste ut og lære mer om sol- og batteriteknologi, sier han.
Kommentarer
Om forfatteren
