Vil ha kompensasjon for vindkraft
– Hvorfor er det konsesjonsavgift på vannkraftutbygging og ikke på vindkraftutbygging?
Det er ordfører John Lernes i Snillfjord som stiller spørsmålet. Han mener det råder en forskjellsbehandling for det som med en fellesnevner er energiproduksjon, men som håndteres ulikt når det gjelder økonomisk kompensasjon for dem som er vertskommuner, skriver avisa ST.
— Utbyggerne av vindkraft båndlegger store arealer av det som før var uberørt natur. Det er rett og rimelig at vi får noe tilbake, sier Lernes til avisa-st.no.
Angår alle
Sammen med to ordførere i vindkraftkommuner på Fosen; Vibeke Stjern i Åfjord og Einar Eian i Roan, har han skrevet under på et opprop der de uttrykker misnøye med at vindkraftkommuner ikke får noen form for kompensasjon.
Oppropet er forankret hos Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK).
— Derfor er dette en uttalelse som angår samtlige norske vindkraftkommuner. Ingen er uenig i budskapet, sier Lernes.
Vertskommuner får ikke
I oppropet tar de utgangspunkt i vannkraftproduksjon fra begynnelsen på 1900-tallet kontra dagens vindkraft. Produksjonen fra begge overføres via nettet til sentrale strøk i Norge og til kontinentet. De spør hva som blir igjen i de distriktskommunene der naturinngrepene foretas.
— Utbygging av vindkraftanlegg forutsetter inngrep områder som kan utnyttes til hytteområder, friluftsliv eller næringsvirksomhet. Vindkraft skaper store verdier for eierne, også utenlandske fond og investorer, ved å ta de lokale naturressursene i bruk. Utbyggerne betaler riktig nok selskapsskatt, men denne skatten deler ikke med vertskommuner for vindkraftanlegg, slik det gjøres med skatt fra vannkraftverk, sier Lernes.
Skatt på oppdrett
Det er da han stiller det han mener er et betimelig spørsmål:
— Hvorfor kompensere for det ene og ikke det andre? Ingen har gitt meg noen forklaring på det. Er det fordi vindkraft er så «nytt»? Eller handler det om miljø? I så fall er det bare å fastslå at både vind- og vannkraft er miljøvennlige måter å produsere energi på, sier han.
Han minner også om at Stortinget i mai vedtok å innføre ei arealavgift på oppdrettsanlegg, også det ei næring som legger beslag på områder der de er etablert.
— Med virkning trolig fra andre halvdel i 2018, skal oppdrettsselskapene betale 25 øre per kilo for all ubehandlet laks som eksporteres til utlandet. Det er på tide at det også innføres ei lignende avgift på vindkraft, mener Lernes.
— I strid med energimeldinga
I brevet fokuserer Lernes, Stjern og Eian på at naturinngrep og verdiskaping i lokal natur forutsetter en gjenytelse for å sikre lokalsamfunnene en kompensasjon og andel av de verdiene som skapes.
«Naturressursenes sterke lokale forankring ser vi ved at den har størst verdi og praktisk utnyttelse for de personene som bruker den og lever i den til daglig, nemlig lokalbefolkningen », heter det i oppropet.
Med dagens skatteregime får ikke kommunene en slik kompensasjon.
— Vi mener dette er stikk i strid med det en samlet energi- og miljøkomité uttalte da de behandlet Energimeldingen i juni i fjor, sier Lernes.
God distriktspolitikk
I brevet siteres det komiteen sa om hvor viktig det er at lokalsamfunn får ta del i verdiskapingen som skjer ved etablering av vindkraft. Komiteen sa også at det vil være hensiktsmessig å vurdere rammebetingelsene for vindkraftproduksjon og hvordan disse kan utformes for å sikre berørte lokalsamfunn en andel av verdiskapingen.
Rent konkret foreslår Lernes, Stjerne og Eian, på vegne av LNVK, at de skatteinntektene staten får ved vindkraft, omfordeles til vertskommunene. Det vil sikre lokalsamfunnene en kompensasjon og andel i verdiene som skapes.
— Dette er også god distriktspolitikk, mener Lernes.
Nei takk til millioner?
I dag er den eneste måten å sikre en form for kompensasjon å innføre eiendomsskatt. Det har Snillfjord, men kommer i en litt delikat situasjon ved sammenslåinga med Orkland fra 1. januar 2020. Orkland, med ordfører Oddbjørn Bang i spissen, har vært tydelig på at Orkland ikke skal ha eiendomsskatt.
— Snillfjord får ett år med eiendomsskatt før sammenslåinga. Vi snakker om mellom 7–8 millioner de første åra fra både vindkraftanleggene og kraftledningen som bygges. Det blir opp til det nyvalgte kommunestyret i Orkland å avgjøre om de er villige til å si nei takk til ei slik inntekt, sier John Lernes.