Målet med tariffendringen er i første rekke å endre forbruksmønstre, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Utsettelser fører til store besparelser for nettselskapene, og derav for samfunnet. NVE har vurdert ulike modeller for effekttariffering siden arbeidet med forskriften startet. Blant modellene direktoratet har hatt på blokka er, skriver KS Bedrift på sine nettsider:

  • Tariffering basert på sikringsstørrelse,
  • Såkalt «time of use» hvor enkelte timer blir dyrere enn andre,
  • Målt effekt hvor kundene prises på bakgrunn av det høyeste effektuttaket, og
  • Abonnert effekt, hvor bruk som overskrider den abonnerte effekten prises høyere.

Direktoratet understreker at de så langt ikke har fattet en endelig beslutning, men KS Bedrift Energi har fått inntrykk av at NVE holder en knapp på abonnert effekt.

NVEs argumenterer med at denne modellen har likhetstrekk med abonnement på mobil og bredbånd, noe som kan gjøre endringene lettere å forklare for kundene. NVE mener også at abonnert effekt både gir prissignaler som er kraftige nok til å redusere forbruket i perioder, samtidig som modellen sørger for at selskapene får dekket inntektsbehovet.

Standardmodell – med fleksibilitet
NVE vurderer hvorvidt forskriften skal innføre én standardmodell med visse frihetsgrader for selskapene, eller om selskapene skal kunne velge mellom flere modeller. Om det innføres en standardmodell skal nettleien da utgjøres av et fastledd basert på den abonnerte effekten, et energiledd til dekning av marginaltapet, og et ledd som priser overforbruket. Selskapene vil kunne få fleksibilitet i fastsettelsen av de to siste leddene, mens minimumskravene reguleres i forskrift.

«Bransjen er tydelig delt i spørsmålet om effekttariffering. Da er det viktig at modellen NVE bestemmer seg for åpner for lokale tilpasninger», påpeker Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi.

Bindingstid
Dersom direktoratet til slutt lander på abonnert effekt, ser NVE for seg at nettselskapene, basert på egne historiske data, skal kunne rådgi kundene om hvilken abonnementsgrense de bør velge. Det kan bli aktuelt å innføre ett års bindingstid på abonnementet. I løpet av denne perioden skal ikke kunden kunne justere abonnementet ned til en mindre effektgrense. Kundene skal imidlertid få velge å øke abonnementsgrensen i løpet av året.

Kilde: KS Bedrift