Sier nei til vannkraftsalg

Småkraftforeninga mener at landets store kraftverk bør ha større innslag av private, utenlandske eiere – som småkraftverkene har. Forslaget møter motbør.

I et intervju med Dagsavisen mandag, kastet daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga ut en brannfakkel: De store vannkraftverkene i Norge bør tillates et langt større innslag av private, utenlandske eiere, på lik linje som de mindre kraftverk i dag har.

For småkraftsektoren har tilgangen på utenlandsk kapital vært helt avgjørende for at grunneiere med vannfall på sin eiendom, har fått mulighet til å realisere verdiene i denne kraftkilden, påpekte Tveit. For storkraftsektoren, som ifølge Tveit står foran store rehabiliteringskostnader, kan privat kapital være like avgjørende for at kraftverkene utvikles videre.

Tveit er også skeptisk til måten kommuner og fylkeskommuner tidvis forvalter eierskap på, og viser til eksempler på aggressiv utbyttepolitikk.

Kari Elisabeth Kaski, som nylig gikk av som SVs partisekretær for å bli partiets førstekandidat i Oslo, mener forslaget er dårlig – og til dels uforståelig.

– Jeg er overrasket over budskapet fra Småkraftforeninga, og sterkt uenig, sier hun.

Skryter av fagmiljøer
Først peker Kaski på at hun mener argumentene om at det offentlige ikke er profesjonelle og gode eiere i kraftsektoren, faller på sin egen urimelighet. Hun trekker fram Statkraft, Hafslund og Lyse som eksempler.

– Det offentlige kan i aller høyeste grad være gode og langsiktige eiere av vannkraft og fornybar energi i Norge, det har vi vist gjennom mange tiår. Jeg vil si at i disse selskapene sitter vi med noen av Europas fremste fagmiljøer innenfor vannkraft og kraftdisponering.

– Småkraftforeningas leder trekker først og fremst utbyttepolitikken til enkelte fylkeskommuner og kommuner.

– Jeg mener kommunene og fylkeskommunene bør sitte igjen med verdiene gjennom en fornuftig og forutsigbar utbyttepolitikk. Jeg har vanskelig for å se for meg at man får noe mer verdiskaping av å privatisere offentlig eide selskaper ved å innføre et ekstra ledd som skal ha utbytte, sier Kaski, som legger til:

– SV har tidligere kritisert dårlig utbyttepolitikk, fordi det ikke gir mulighet til å investere for framtida.

Prioritering
Kaski mener det er viktig med kontroll over vannkraften siden det blant annet er i denne sektoren det må satses for å realisere fornybarsamfunnet. Det skal gjøres store investeringer, og pengene bør gå tilbake til samfunnet, argumenterer hun.

– I småkraften har utenlandske investorer vært avgjørende for satsing. For å gjøre de store investeringene du peker på, har vel offentlige eiere også behov for tilgang på kapital?

– Ja, det er det behov for, men jeg vil argumentere for at den kapitalen skal være offentlig. Det mener jeg vi skal få til uten at det er nødvendig å selge.

– Hvordan vil du få til det?

– Det handler om politiske prioriteringer. Nå har det offentlige brukt mye penger de siste årene på å investere i fornybar energi. Det vil det fortsatt være behov for, men det kan være vi skal vri disse investeringene i større grad mot vannkraft, sier hun.

Første nestleder i næringskomiteen på Stortinget, Terje Lien Aasland, sier han er glad for at det offentlig i all hovedsak står som eier av vannkraften.

– Politisk villet ordning
– Det er en politisk villet ordning. Det betyr at vi gjennom hundre år har forvaltet denne evigvarende ressursen med basis i felles interesser.

Han avfeier, som Kaski, kritikken om at det offentlige ikke forvalter eierskapet godt nok, og sier:

– Man kan godt diskutere utbyttene som er tatt, men at en kommunal eier tar ut penger som brukes i budsjettet til tjenester til folk, synes jeg er bedre enn at private tar ut pengene som utbytte. Så påhviler det samtidig å ha et ansvarlig eierskap, sier Aasland.

Behov for reinvestering
Han er imidlertid klar på at mange gamle kraftverk har behov for investeringer.

– De er i en krevende situasjon, sier han.

Aasland viser til at Ap har foreslått, uten å ha fått flertall, en justering i skattesystemet innenfor grunnrentebeskatningen, som ville gjort det mer gunstig å reinvestere overskudd i kraftverk. Det har regjeringen stemt ned, påpeker han.

– Vi følger dette opp når vi overtar regjeringskontorene til høsten.

Kommentarer

kommentarer