Stadig flere vil ha solenergi

Miljøpartiet De Grønne går inn for å gi en kraftig økning i økonomisk støtte til husholdninger som vil ta i bruk solenergi.

– Det begynner å bli pinlig at vi henger så langt etter land som Sverige og Danmark på solsatsing, sier Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne til Dagsavisen.

Under landsmøtet til MDG denne helgen vedtok partiet til å gå inn for å fjerne momsen på kjøp av solcelleanlegg og øke Enova-støtten til 40 prosents refusjon av investeringskostnaden. En familie som kjøper et solcelleanlegg momsfritt for 75.000 kroner vil eksempelvis få refundert 30.000 kroner.

Eksplosiv vekst
I Norge er det nesten bare hytteeiere som har benyttet seg av solenergi, men noe er i ferd med å skje. En analyse gjort av Multiconsult viste at markedet for solceller på privathus tredoblet seg i 2016. Det er ventet at trenden vil fortsette i år. Årsaken til den eksplosive veksten skyldes blant annet høyere strømpriser og at solcellene er blitt både billigere og bedre.

– Jeg tror vi vil se solceller på nesten alle nybygg, og i nesten alle gater om fem til ti år. Dette vil resultere i at norske husholdninger kommer til å trekke mye mindre strøm fra den sentrale energiproduksjonen som da blir frigjort til industri og eksport, sier Andreas Thorsheim til Dagsavisen.

I januar i fjor startet Thorsheim solenergiselskapet Otovo sammen med tre andre gründere. Selskapet jobber med å få vanlige huseiere til å se mulighetene som ligger i solenergi og gjøre prosessen med å produsere egen kraft enklere for folk flest. Kundepotensialet har vist seg å være stort, og interessen er bare økende. Thorsheim forteller at det fortsatt er folk med stort miljøengasjement og interesse for ny teknologi som utgjør majoriteten av kundegruppen. Men gründeren er sikker på at denne typen energiutnyttelse vil gå fra å være en nisje for spesielt interesserte til å bli helt vanlig i norske hjem om få år.

– Solceller er et produkt som er omtrent der elbilen var for ti år siden, men nå begynner teknologien å bli moden for at langt flere kan ta den i bruk også i Norge, sier Thorsheim og legger til:

– I Danmark har 100.000 boligeiere solceller, i Sverige er det over 20.000, mens vi i Norge kanskje runder 1000 i disse dager. Våre naboland har hatt langt høyere energipriser – det er først i dag at det er blitt økonomisk interessant også i Norge.

Tror på gjennomslag
MDG mener tida er overmoden for å utnytte denne energien.

– Det begynner å bli få argumenter igjen for at staten ikke skal komme med bedre økonomiske insentiver for å utnytte solenergien. Når flere partier ser at dette tiltaket vil gi norske husholdninger lavere strømregning, tror jeg mange av dem vil støtte oss, sier Bastholm i MDG.

I dag koster et solenergianlegg til en privatbolig et sted mellom 50.000 og 150.000 kroner. Strømmen som blir til overs kan kundene selge tilbake til strømnettet.

– De som investerer 100.000 kroner i et anlegg vil over de neste 30 årene kunne produsere energi tilsvarende 200.000 kroner, sier Thorsheim.

Han mener forslaget fra MDG vil hjelpe, men understreker at stabile og langsiktige rammebetingelser er det viktigste både for kundene og solenergibransjen.

– Med stabile og varige rammevilkår kan vi bygge opp et seriøst næringsliv rundt grønne investeringer som også tåler et liv etter subsidiefasen. De som investerer må være sikre på at man beholder retten til å få betalt for overskuddsstrømmen slik plusskundeordningen legger opp til i dag.

Gründeren mener satsing på sol er noe alle partier bør kunne støtte opp om.

– Hver kilowatt som lages fra solenergi er med på å presse skitten energi ut av det europeiske kraftnettet. Hvis Norge får til en storstilt satsing på solenergi, vil både det norske og europeiske klimaregnskapet se bedre ut.

MDG vil ha egne ordninger for borettslag og næringslivet, men har ikke konkretisert hva de vil tilby.

– Det er synd at borettslag faller utenfor Enova-ordningen i dag. Blokker er godt egnet for solceller siden de ligger høyere i terrenget og har mindre skygge. Her finner man også husholdninger som kan ha et større behov for å spare energi enn eierne av eneboliger og rekkehus. Som samfunnsøkonom mener jeg at det å åpne opp for ordninger som hjelper borettslag er viktig politikk, sier Thorsheim.

På høy tid
Ann Grete Hestnes, professor ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU, mener MDG-vedtaket om mer Enova-støtte til solenergi er et skritt i riktig retning.

– Jeg har mast om dette i 35 år. De første 20 årene jeg jobbet med solenergi var det helt uinteressant for næringslivet og private. Solceller ble sett på som en morsom kuriositet. Norge har også vært veldig forsiktige med støtteordninger sammenlignet med andre land. I dag er det blitt veldig mange som synes det er interessant og viktig. Mine studenter maser nå om å lære mer om solenergi – tidligere var det bare spesielt interesserte som gjorde det.

Hun synes fremdeles at politikerne er treige, men håper flere partier nå vil støtte opp om solsatsingen.

– Det er bare tull at det ikke er nok sol i Norge. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal bruke solceller i stort monn. I framtida vil solceller være en naturlig del av alle bygg, sier hun til Dagsavisen.

Kommentarer

kommentarer