Savner tiltak for investeringer i vannkraft
Regjeringen slår i revidert nasjonalbudsjett fast at opprustning og utvidelse av vannkraft kan være «et klimavennlig bidrag» til å håndtere et stort innslag av uregulerbar kraftproduksjon i Europa. Det nevnes derimot ingenting om investeringsklimaet for vannkraft, skriver Energi Norge i en pressemelding.
Et stort innslag av uregulerbar produksjon som sol og vind i Europa, stiller større krav til fleksibilitet i det resterende kraftsystemet, skriver regjeringen. I den forbindelse trekkes Norges regulerbare vannkraftproduksjon frem, og helt konkret potensialet for opprustning og utvidelse av vannkraften som «klimavennlige bidrag i håndteringen av svingningene i energiforsyningen».
– Det er bra at regjeringen fremhever utviklingsmulighetene mot Europa som ligger i vår regulerbare vannkraft, men vi savner tiltak for å gjøre det attraktivt å ruste opp kraftverkene for en nyere tid, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Vannkraft skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – også olje og gass – og har vært gjenstand for flere skatteskjerpelser de siste årene. Energi Norge har over tid etterlyst samme skattelettelser for vannkraft som øvrig norsk næringsliv for å unngå å tape ytterligere i konkurransen med andre fremtidsrettede næringer, og pekt på høyere skjermingsrente som nødvendig tiltak.
I statsbudsjett for 2016 ble grunnrenteskattesatsen for vannkraft økt med to prosentpoeng for å kompensere for en reduksjon i selskapsskattesatsen, og da sistnevnte ble ytterligere redusert med én prosentenhet til 24 prosent for 2017, ble grunnrenteskattesatsen økt med 1,3 prosentenhet til 34,3 prosent.
Vil vurdere kapitaliseringsrenten
I tråd med Energi Norges tidligere innspill, vil regjeringen følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å vurdere kapitaliseringsrenten og antall år i beregningsgrunnlaget i eiendomsskatten i forbindelse med budsjettet for 2018. Eiendomsskatt er en betydelig kostnadspost for vannkraftprodusenter og en viktig inntektskilde for vertskommunene.
De skriver at kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten for kraftanlegg bør tilsvare markedets avkastningskrav for vannkraftproduksjon. Avkastningskravet bør fastsettes som summen av en risikofri rente og et risikotillegg.
Ettersom tidligere analyser gir et noe ulikt svar på nivået på risikotillegget, vil Finansdepartementet derfor i løpet av våren sette ut et eksternt oppdrag for å vurdere dette nærmere.
– Det er riktig av regjeringen å foreta en uavhengig, faglig vurdering. Faglige fremfor politiske vurderinger må legges til grunn når prinsippene for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget settes, sier Ulseth.
Kommentarer
Om forfatteren
