Aldri har så mange hatt så godt bredbånd som nå
Vi bruker internett til stadig flere tjenester, og tjenestene krever langt større kapasitet.
Og tjenestene krever stadig mer av internettet. Eller rettere; internettforbindelsen.
Noen av oss husker kanskje hvor imponerte vi ble over hastigheten da vi gikk fra 28k modem til 56k modem (Husker du lyden av 1990-tallet? (Ekstern lenke)). Det er heldigvis lenge siden.
Nå må vi ha nettkapasitet på mange megabit i sekundet (Mbit/s). Nettopp fordi datamengden som overføres er så mye større nå enn den gang da. Streaming (direkteavspilling) av filmer i HD, spill, musikk, foto, nettsider og alle internetts katter krever mer kapasitet.
Flere strømmetjenester krever rundt fem Mbit/sekund for å kunne overføre film i HD-kvalitet. Det er ofte også dette som brukes som definisjon på hva et bredbånd er.
Nesten alle
Ikke nok med at hastigheten økt, men også antall boliger som har bredbånd har økt i samme periode fra 68 til 84 per 100 husholdinger. Bredbånd har i den samme perioden gått fra å være noe de fleste husholdninger har, til noe nesten alle har, forteller SSB.
ØNSKER DU Å SE ALLE SSB-TALLENE FOR HELE LANDET, KAN DU FORDYPE DEG HER:Bredbåndshastigheten i Norge nidoblet på åtte år (Ekstern lenke).
Ser man på tallene for Vestfold, har det fra 2008 til 2016 vært en solid økning av kapasiteten.
Vestfold på snittet
I 2008 lå gjennomsnittshastigheten på 4,9 Mbit/s mens det i siste kvartal i 2016 var steget til 47,1 Mbit per sekund. Det plasserer Vestfold like over landsgjennomsnittet. Best i Norge 2016 er Rogaland med 59,1 Mbit/s og Finnmark kommer dårligst ut med 25,9 Mbit/s.
Skulle det bli sammenslåing av fylkene Vestfold og Telemark, kan det være greit å vite at Telemark har et snitt på 45,6 Mbit/s. Buskerud kan skilte med 51,2 Mbit/s.
Mange hus med bredbånd
Ikke bare har hastighet og kapasitet økt, men også hvor mange av oss som har bredbånd hjemme har økt betydelig.
Et eksempel: I Vestfold hadde 31 prosent bredbånd i 2004, 68,8 prosent i 2008, mens 83,4 prosent hadde fått bredbånd hjemme i 2016.
Telemark hadde ved utgangen av 2016 83,5 prosent bredbånd og i Buskerud hadde 82,2 prosent tilgang til bredbånd.
Høyest i landet ligger Oslo med 91,9 prosent kun slått av Svalbard. På Svalbard har «alle» bredbånd. Kun 4,2 prosent har ikke bredbånd på øygruppa. Finnmark har lavest andel husstander med bredbånd. Her har 72,2 prosent bredbånd i dag, mot 25,9 prosent i 2004.
Mange på nett, samtidig
– Både hastigheten og utbredelsen av private bredbånd i Norge har tatt store steg siden 2008 og tilpasset seg nytt bruksmønster og teknologi. For eksempel viser undersøkelsen Bruk av IKT i husholdningene (ekstern lenke) at halvparten av befolkningen strømmet filmer og serier i 2016. Smarttelefoner og nettbrett har i tillegg skapt et behov for at bredbåndene har en så god kapasitet at flere enheter kan surfe og strømme samtidig. I dag kan det gjennomsnittlige bredbåndsabonnementet strømme flere HD-sendinger samtidig og fremdeles ha kapasitet til overs, mens gjennomsnittsbredbåndet for åtte år siden så vidt ville klart én HD-sending, skrive SSB.
Hva slags bredbånd har du?
Du kan selv måle hvilken kapasitet bredbåndet ditt har. Det kan stå en ting på fakturaen, men det kan være ting som forstyrrer nettforbindelsen fra vegg til datamaskin, nettbrett eller mobil. Det kan være alt fra dårlig kabel, svak ruter, dårlig plassering av trådløs ruter, elektrisk utstyr til vegger eller andre ting. Wifi kan være noe mer sårbart enn kabel.
Her er det flere steder du kan måle hastigheten din:
http://nettfart.no (Ookla)
https://www.bredbandskollen.se
BREDBÅND OG MBIT/S
Bredbånd er betegnelsen på medier, tjenesteplattformer eller teknologier for høyhastighets dataoverføring mellom to eller flere maskiner eller brukere. Bredbånd er både brukt om selve overføringsmediene (for eksempel fiber, kabel, kobber), tjenesteplattformene (for eksempel fast eller mobilt bredbånd) og teknologiene (f.eks ADSL, UMTS) som overfører data. Bredbånd kan betegne både fast, trådløs og mobil høyhastighets dataoverføring. Også kabel-TV-nett brukes som bredbåndsmedium.
I St.meld. nr. 49 (2002-2003) defineres bredbånd slik: Bredbånd er toveis kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data som tekst, lyd, og levende bilder og som må kunne bære nye tjenester og tillate at mange bruker nettet samtidig.
Megabit per sekund (Mbit/s) brukes i forbindelse med telekommunikasjon. 1.048.576, i stedet for vanlig en million. 1 Mbit/s er det samme som 1024 kbit/s. Mbit/s forkortes også Mbps.
Kilde: Wikipedia
Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på utviklingen av faste bredbånd (ikke mobilt bredbånd) i de norske hjem for de siste årene. I perioden 2008 til 2016 har det vært en gjennomsnittlig økning i hastigheten fra 5 Mbit/s til 47 Mbit/s.
Kommentarer
Om forfatteren
